Ulv, ulv?

Når finanskrisen akkurat har løsnet grepet om førstesidene, så er en ny krise klar til å ta over.  Vi får også denne gangen dommedagsvarsel om hvordan verden som vi kjenner den kanskje aldri kommer til å bli den samme. Etter nær-kollaps i Hellas følger trolig utfordringer for Spania, Portugal, Irland og kanskje også land som Danmark.

Landene rammes av noe som for de fleste syntes å være gammelt nytt. Går du med underskudd hver eneste måned vil du etter en tid se at lånene du bruker for å holde forbruket stabilt gjør krasjlandingen hardere. Verst ute er land hvor både staten og forbrukerne har høyt gjeldsnivå. Der er det mindre rom for å lette på gjeldsproblemene ved å endre på skattetrykk eller avgifter. Underskuddene har vokst frem over tid, og har blitt delvis kamuflert av komplisert økonomi og dekkoperasjoner.

De fleste norske forbrukerne har ikke merket andre endringer gjennom finanskrisen enn ett raskt synkende rentenivå. Dette har gitt oss bedre økonomisk handlingsrom enn noen gang. Nye fete krigstyper om kriser langt borte er derfor kanskje med på å forsterke inntrykket av at krisene ikke angår oss.

Krisene er også med på å redusere risiko for raske renteøkninger. Kanskje blir også trusselen om høyere rente utsatt så forbrukerne får enda flere gode måneder og år fremover.

Forbruksgjelden til norske husholdninger har nå nådd nye rekordnivåer, og en undersøkelse fra SpareBank 1 viser at folk har helt urealistiske forventninger til hvilke pensjon de vil oppnå etter pensjonsreformen. Mange av oss lever derfor også på lånte penger uten å sette av tilstrekkelig til å kunne opprettholde det forbruket vi ønsker.

De makroøkonomiske utfordringene i Europa er med på å kjøpe oss tid. Sentralbanksjefen vil tenke seg godt om før han skrur til renteskruen. En for stor renteøkning for tidlig vil styrke kronen, og gjøre det enda vanskeligere for norsk eksportindustri.

God tid frem til et varig høyt rentenivå kan være en fordel, men også en ulempe. Vi ser i en spørreundersøkelse blant våre kunder at de nå anser at det langsiktig rentenivå på lån i Norge vil være 4-5%. For fire år siden oppgav kundene at de trodde det normale rentenivået på lån ville være 6 – 7%. Dette viser at vi raskt tilpasser våre forventninger til fremtiden. Så lenge kundene ikke syntes å tro på prognosene om renteøkninger til 6-7% boliglånsrente i løpet av de neste årene, så er det ikke rart at de ikke tilpasser økonomien til et høyere rentenivå.

Små renteøkninger på boliglån gir bare hundrelapper i kostnadsendring for de fleste av oss. Dette blir lett borte i en privatøkonomi med flere lån, konti og kredittkort. Vi oppdager kanskje først kostnadsendringene den dagen årsoppgaven kommer, eller en konto er tom. Små og gradvise renteøkninger gjør derfor kanskje tilpassningen til ett nytt rentenivå vanskeligere og ikke lettere. Det kan være vanskeligere å oppdage ulven når den kommer snikende, enn når den kommer stormende mot oss. Akkurat som i eventyret er det når vi minst venter den at ulven faktisk kommer.

Hvis vi bruker de neste månedene og årene godt vil vi stå sterkt. I beste fall har vi spart oss opp midler til stabilt forbruk, og i verste fall har vi ressurser til å stå i mot en krise.

Forhåpentligvis er norske forbrukere flinkere til å styre økonomi enn europeiske finansministre.

Bilde: Yawning wolf, a Creative Commons Attribution No-Derivative-Works (2.0) image from tambako’s photostream

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.