Sønner av Norge – på tvers over Atlanteren

Tidligere har guttene kjørt en 19 fots åpen skjærgårdsjeep fra Nordkapp til Lindesnes – en strekning på 2770 km. Underveis tok de flere avstikkere, og opplevde blant annet Prekestolen og Geirangerfjorden. I tillegg tok de også en pause fra bølgene og gikk en 8 mils tur til svenskegrensen – navnet på ekspedisjonen var passende nok “Norge på kryss og tvers”.

Når Trond Bratland Erichsen og Emil Eide Eriksen nå planlegger en ny ekspedisjon er det ganske nøyaktig en dobbelt så lang tur de planlegger; de skal krysse Atlanterhavet, fra Kanariøyene til Karibia, i roløpet “The woodvale atlantic rowingrace”. 5400 km, 70 døgn i full isolasjon, med farer som hai, hval, containerskip og et potensielt voldsomt vær, i en 21 fots stor robåt.

Under planleggingen til roløpet samarbeider guttene med Landsforeningen for hjerte- og lungesyke for å fronte hjertesaken sin. Emil Eide Eriksen har flere ganger blitt diagnostisert med hjerteflimmer, men ønsker å vise at på tross av diagnoser og sykdom så kan man fortsatt jobbe mot å gjennomføre drømmene sine.

- Hva er motivasjonen for å gjøre noe så vågalt som å skulle ro over Atlanterhavet?
Motivasjon og inspirasjon er to sentrale nøkkelord i arbeidet til Sønner av Norge. Personlig tror jeg motivasjon er forbundet med interesse. For å bryte det ned til noe hverdagslig er det enklere å sette seg ned å lese en bok i et emne man finner interessant og har valgt selv, enn å lese en bok i et tema du aldeles ikke har intresse i og som andre plukker ut til deg.

Prosjektet vårt om å ro over Atlanterhavet ligger under vårt intressefeltet som i grove trekk baserer seg på å utfordre seg selv, oppleve eventyret og på samme tid være en inspirasjon for andre mennesker. For oss er det dermed ikke vanskelig å motivere seg til de omlag en millionene åretakene hver av oss må utføre.  Enhver Atlanterhavskryssing er forbundet med en del risiko. Med god forberedelse både praktisk og utstyrsmessig kan man i teorien senke risikonivået til et noget lunde akseptabelt nivå. Allikevel er prosjektet en ekspedisjon i seg selv og faremomentet er dermed en del av utfordringen.

- Et slikt prosjekt krever naturlig nok mye planlegging – og finansiering. Hvor langt er dere kommet?
Vi har hele tiden vært klar over omfanget av prosjektet vårt. Allikevel er det mye detaljearbeid som ikke er enkelt å kartlegge. Både på planlegging og finansieringbiten er vi godt i gang, og det er utrolig å se det engasjementet som er rundt prosjektet. Fortsatt er det mye som gjenstår, men på grunn av at vi er tidlig ute og enda har et år til startskuddet går i La Gomera, er målet innen rekkevidde!

- Hva tror dere blir den største utfordringen?
Den største utfordringen under hele prosjektet blir uten tvil den psykiske påkjenningen man opplever over Atlanterhavet. Med en utslitt kropp fra den kontinuelige roingen, den konstante uvissheten man lever i og faktum at dette pågår i ca 70 krevende døgn, gjør psyken veldig sårbar. Dette er ting vi er klar over og er dermed en av tingene vi fokuserer og jobber med, foran/under og etter prosjektet.

Vi ønsker guttene lykke til og god tur over Atlanteren!

Besøk også Sønner av Norge på Facebook.