Kombinerte karrierer i både offentlig og privat sektor

Pensjonsordningene i privat og offentlig sektor har alltid vært ulike, men etter at pensjonsreformen trådte i kraft er de enda mer ulike enn før. Det gir en innlåsningseffekt i stedet for oppmuntring til å krysse mellom sektorene.

Hovedtrekkene i pensjonsordningene i de to sektorene er slik:

I privat sektor er tjenestepensjonene tilpasset endringene i folketrygden slik at alle kan ta ut pensjon både fra folketrygden, AFP (avtalefestet pensjon) og pensjon fra arbeidsgiver fra de fyller 62 år selv om de fortsatt er i jobb.

I offentlig sektor er det ikke slik. Offentlig tjenestepensjon kan ikke tas ut før en fyller 67 år og AFP er fortsatt en førtidspensjon fra en fyller 62 år til en fyller 67 år. Dersom en fortsatt er i jobb og har inntekt over et visst nivå vil det gi redusert pensjonsutbetaling.

Det er spesielt den store forskjellen i AFP-reglene som gjør det krevende økonomisk å gå fra offentlig sektor til privat sektor. For å få rett til AFP i privat sektor krever det at en ved fylte 62 år har 7 år ansiennitet i løpet av de siste 9 år. Når en ikke får med seg ansienniteten fra offentlig sektor appellerer ikke det til å søke seg fra offentlig sektor til privat sektor etter fylte 55 år.

Det er også en annen effekt som gir innlåsning. Alle som slutter i offentlig sektor trenger inntil 40 år for å få full offentlig pensjon, mens det bare kreves 30 år for de som fortsetter i offentlig sektor til pensjonsalderen.

En av hovedtankene bak pensjonsreformen er å appellere til lange arbeidskarrierer. Dersom det hadde vært lagt bedre til rette for kombinerte karrierer hvor vi kan krysse mellom offentlig og privat sektor i løpet arbeidslivet vårt og tjene opp til en samlet pensjon, ville det oppmuntret til lengre arbeidskarriere. Dette er derfor et område hvor jeg håper regelverkene kan bli mer samkjørt. Vi får se hva som skjer i tariffoppgjørene i offentlig sektor fremover.