Tsunami med konsekvenser for global realøkonomi

Tsunamien som slo inn over Japan i forrige uke har gitt landet mange utfordringer. Japan er verdens tredje største økonomi og det medfører at naturkatastrofen får flere konsekvenser for global realøkonomi.

I første omgang så vil det private forbruket i Japan trolig synke i en periode, inntil forsikringsoppgjøret er overstått. Enorme forsiktingsutbetalinger og krav om forsikringsutbetalinger kan føre til nedsalg av verdipapirer fra forsikringsselskapene, fordi disse trenger likviditet. Det kan gi renteoppgang og fall i aksjeprisene i Japan.

Deretter skal enorme mengder infrastruktur og tusenvis av boliger og kontorbygg gjenoppbyges. Dette vil sette fart i investeringsetterspørselen, noe som kan gi en stimulans i økonomien.

En stor andel av kostnaden ved å gjenoppbygge landets infrastruktur vil likevel falle på myndighetene. Dette betyr at budsjettunderskuddet og statsgjelden vil øke – og trolig hurtigere enn det som var prognostisert før katastrofen inntraff.

Trolig må en del planlagte prosjekter vike for prioritering av de katastroferammede områdene for å hindre at en kraftig “budsjettsprekk” presser rentene for langt opp, noe sentralbankene for øvrig forsøker å motvikre gjennom å tilføre banksystemet ekstra likviditet. For å dekke statens økte finansieringsbehov må trolig obligasjonsrentene øke i Japan, noe som isolert sett vil være en utfordring for realøkonomien.

Det økte kapitalbehovet i Japan er en potensiell konkurrent om knappe kapitalressurser for det europeiske stabilitetsfondet, som finansierer PIIGS-landene (Portugal, Italia, Irland, Hellas og Spania). Det er noe som kan presse opp statsrentene og prisen på konkursforsikring i disse landene.

Katastrofen i Japan vil trolig bare få små konsekvenser for norsk økonomi.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.