Snart kan du betale kontaktløst

SpareBank 1 er klare til å ta et skritt nærmere en kontantløs hverdag. Det er gode nyheter for deg som ikke liker å stå i kø. Den nye kortløsningen SpareBank 1 SMN er i ferd med å teste ut, belaster kortet ditt ved at du vifter med kortet foran betalingsterminalen.

I midten av mars gjennomførte SpareBank 1 SMN den første transaksjonen med et kontaktløst betalingskort i Norge. Banksjef Thor-Ragnar Klevstuen var i London på forretningsreise og kjøpte seg en kopp kaffe med sitt pilotkort og kunne konstatere at det fungerte knirkefritt også i utlandet. SpareBank 1 SMN er dermed den første banken i Norden som gjennomfører en slik korttransaksjon.

– SpareBank 1 Alliansen ønsker å være ledende på den nye teknologien, og det er SpareBank 1 SMN som er pilotbank. Statistikk fra finansnæringen viser at omtrent halvparten av alle korttransaksjoner i 2010 var på beløp under 200 kroner, sier forretningsutvikler Nils Petter Johnsen. Det er med andre ord et stort potensial for å forenkle dagens system, hvor det tar like lang tid å gjennomføre en handel til ti kroner som en til ti tusen kroner.

Betaling på et blunk

Barer, kiosker, sportsarenaer, festivaler og aktører som driver med transport av mennesker, er de som i første omgang antas å ta i bruk den nye teknologien. Lerkendal er en aktør som ser fram til å få dette produktet på plass, slik at de kan betjene publikum raskere i pausen av spennende kamper på stadion. Banken ser også for seg at man med fordel kan benytte kortene til å betale med når man benytter offentlig transport. Det hadde vært greit å slippe å tenke på om du har kontanter når du skal ta bussen, og ikke har busskort. Barkøene kommer også til å gå fortere unna, når flere tar i bruk disse kortene. Man kan nesten se at pølsekøene på idrettsarrangement løser seg opp og blir borte for alltid.

Den store testen, og sannsynligvis også gjennombruddet for løsninga, er sommer OL i London i 2012. Alle busser og T-baner skal da bruke den kontaktløse teknologien for å få ekspedert passasjerene raskt under arrangementet. McDonalds i London har også installert terminalene og de er i ferd med å bli utbredt i flere europeiske land. England har allerede 20 000 brukersteder klare for kunder som vifter med kortet. Italia, Tyrkia og Polen er andre land i Europa som har kommet langt med teknologien, og i Asia og USA  er det veldig  utbredt.

Hva slags kort?

I første omgang vil det nye kortet være et forhåndsbetalt Visakort. Formidlingen vil foregå via nettet.  Det er ikke bare SpareBank 1s kunder som kan ta i bruk kortet.  Det vil være tilgjengelig for alle, ettersom det ikke er knyttet til en konto i banken.  Kortet kan også brukes med chip og pinkode på betalingsterminaler, i minibanken og på nettet. Kundene fyller på kortet med det beløpet man ønsker, og kortet kan etterfylles

Det vil fremdels ta litt tid før kortene er tilgjengelig på markedet. I første omgang skal en del ansatte i SpareBank 1 SMN i Trondheim teste løsningen i bankens egen Personal Restaurant og kafé Saldo i bankens lokaler. I løpet av året, vil noen tusen heldige kunder teste kortet, før det rulles ut på markedet.

Sikkerhet?

Den kontaktløse teknologien som benyttes i kortene, heter Visa Pay Wave. For at en transaksjon skal bli gjennomført, må varen først være slått inn på terminalen og kortet må være mindre enn fem centimeter fra kortleseren. Det blir dermed lest på samme måte som nøkkelkort og kort i alpinbakken blir lest når man skal passere en lås eller bom. Du risikerer med andre ord ikke å bli trukket når du går forbi en terminal med kortet ditt.

Dersom du mister kortet, vil det i utgangspunktet være mulig for hvem som helst å benytte det kontaktløst. Derfor er det lagt inn en del begrensninger. Hvert kjøp må være mindre eller lik 175 kroner. I tillegg kan man ikke benytte mer enn 500 kroner før man må gjennomføre en transaksjon med pin kode. Det vil si at dersom du har benyttet den maksimale grensen, må du foreta et kjøp på samme måte som i dag, slik at man får verifisert at den som benytter kortet også er den som har koden til kortet. Risikoen med kortet er derfor like stor som om man går med fem hundre kroner i lommeboka.

Når tar det av?

Hvor raskt løsningen vil tas i bruk av vanlige kortkunder, avhenger av brukerstedene og kortutstederne. Det kreves en egen kortleser for å kunne ta imot betaling fra den kontaktløse delen av bankkortet. Spørsmålet blir derfor om hvem som tar det første steget. Vil kortutstedere få ut  kortene før  betalingsterminalene er på plass i butikkene, eller er det brukerstedene som tør å satse først?

Planen er at alle bankens bankkort etter hvert vil få en kontaktløs del på de kortene kundene bruker i dag. Dette ligger litt fram i tid, men prosjektgruppa i SpareBank 1 SMN er positive.

– Jeg tror det går fort når det begynner å rulle. Dersom Lerkendal, med 20 000 tilskuere, og Samfunnet med huset fullt av studenter tar det i bruk, er vi i gang. Teknologien er klar til at det går an å ta den i bruk , sier Johnsen.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.