Stephansens havbruksrapport

Einar Stephansen er en fra Bergen som skulle være i Trondheim et par år, da han flyttet hit i 1970. Nå har han vært her i over 40 år. De siste 25 årene i SpareBank 1 SMN, og etter hvert som bankens havbruksekspert.

Nå presenterer han statusrapporten for laksenæringen så langt i 2011. Denne rapporten lager han når det er behov for å oppdatere ledelsen og medarbeiderne i
banken, og rapporten bør komme minst en gang i året. Den som nå er lagt fram var planlagt til mars i år, men den ble forsinket.

– Det skjedde ting som gjorde at den ble utsatt, heldigvis. Produksjonstilpasningen har endret seg totalt siden i vår, smiler Einar. Hovedfokus denne gang har vært bærekraft og ny informasjon i forhold til tidligere rapporter. Poenget er at den skal være et fundament og bakgrunnsinformasjon for dem som arbeider mot kundene. Den lages primært for de som jobber med havbruk internt, slik at de har gode nok forutsetninger for å behandle kunder. De må vite hva de skal legge vekt på og formidle det når de vurderer kundene. Rapporten danner også et grunnlag for bankens beslutningstakere i ledelsen og styret, forklarer Stephansen.

Hovedpunktene i rapporten går mye på pris denne gangen. Markedet har endret seg dramatisk i år, noe som bankens kunder vil få merke i årene som kommer. I 2011 har lakseprisen endret seg med den virkning at lakseprisen har blitt mer volatil. Lakseprodusentene tilpasser tilvekst i sjø innenfor MTB (Maksimalt Tillatt Biomasse). Produksjonen kan øke med 3-4% i 2011 og 8-10% i 2012 innenfor gjeldende MTB. Når beholdningen av laks i sjøen nærmer seg maks MTB, må produsentene slakte ut laks uten hensyn til pris- og omsetningsforhold i markedet. Dette forklarer noe av det kraftige prisfallet vi har fått i år.

Den største konkurrenten til norsk laks er atlantisk laks produsert i Chile. Deres produksjon øker nå kraftig og de er i sterk vekst på eksportmarkedet. Økt slaktevolum i Norge vil presse lakseprisen sesongmessig ned. Prisgjennomsnittet for 2011 forventes å bli mellom 29 og 31 kroner per kilo. Snittprisen er god i 2011, mest som følge svært høye laksepriser fra januar til april i år. I det nærmeste året kan lakseprisen til produsent svinge mellom 23 og 28 kroner per kilo, i enkelte uker kan vi nok se laksepriser ned mot 20 kroner per kilo.

– Chile kommer mye sterkere inn i markedet enn det vi forutså for seks måneder siden. Likevel var det ikke kommet en eneste laks derfra til Europa da lakseprisen begynte å falle. Frykten for volumet fra Chile, samt at norske produsenter måtte ta ut betydelig volum for å være innenfor maksimalkravet. Innkjøperne i Europa benyttet seg selvfølgelig av situasjonen og har forhandlet prisen ned, sier Einar.

Han antar at prisene vil ligge lavt hele neste år og kanskje også i året etter. Først i 2014 kan man forvente mer stabilitet i markedet. I den kommende perioden håper han banken blir sterkt involvert. Havbruk er bankens fjerde største sektor og SpareBank 1 SMN har kunder fra Stadt til Brønnøysund. Regionen står for omtrent 30% av produksjonen i Norge (300 000 tonn av i alt 900 000 tonn) i 2010. Dette gir en omsetningsverdi i 2010 på 7,5 milliarder NOK. Her finner vi Norges dyktigste oppdrettere, med lavest produksjonskostnad og høyest volum. Mange av dem er kunder hos oss. Banken deltar i finansieringa av flere av de største produsentene i Norge. Det er en posisjon banken skal fortsette å ha.

– Vi har meget god kompetanse i banken, særlig i de funksjonene som møter kundene, og vi leverer etter vår visjon om å være nær og dyktig. Bankens toppledere, Finn Haugan og Vegard Helland, kjenner kundene og markedet godt og vi kan ta raske beslutninger. Det er en utrolig styrke at beslutningstakerne kjenner til forholdene, forklarer Stephansen. Han forteller også at banken har vært i næringen lenge og har vært tett på utfordringene i bransjen og kan opptre forutsigbart.

Det var ikke innen havbruk han startet da han begynte i banken for 25 år siden. Da så man at enkelte engasjement var tapsutsatt og Stephansen ble ansatt for å overvåke og å løse problemengasjement. Markedet utviklet seg i en negativ retning fram til 1989, hvor det virkelig ble en stor problemportefølje å holde styr på. Da Norge kom tilbake på skinnene på midten av 90-tallet, begynte Stephansen i havbruk, men han var fremdeles preget av å tenke minst mulig risiko for banken.

– Det første året med bevilgningsfullmakt klarte jeg ikke å låne ut en krone, smiler Einar. Det gikk over, og han har tatt det igjen siden. Da han startet i jobben i 1995, kunne han ikke så mye om næringa. Han har brukt tida godt, for nå er han og har et godt renommé innen området, både i og utenfor banken.

– Livet er en sammenhengende læring. For å forstå havbruk, må man ha interesse for biologi. Tilvekst og helsekontroll er biologiske prosesser og det må man sette seg inn i og ha forståelse for. Man blir ikke god innen havbruk uten å ha interesse for biologi, sier han. Mye av lærdommen har kommet fra kundene og besøk på deres arbeidsplasser. Han har spurt mye, slik man må gjøre når man skal bli kjent med kundene. Resten har han lest seg til på egen hånd.

Når han trenger en pause fra jobben, stikker Einar til skogs. Helst med kart og kompass, og gjerne et startnummer i orientering i regi av bedriftslaget. Ute i skogen er det ingen som følger med, og han kan legge opp turen i sitt eget tempo. Det passer ham perfekt.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.