Den perfekte julegaven?

Jeg har mottatt ønskelister fra mine to små nevøer og mine egne barn. Det er bare å plukke ut det man vil og jeg må si ungene er flinke. Her finnes ønsker i alle prisklasser og muligheten til å finne gavene er store. Noen er dog forholdsvis urealistiske, for hest og hund forekommer flere ganger.

Men så var det resten da. Pappa er av det håpløse slaget. Jeg ber ham hoste opp noen ønsker så tidlig som mulig, og han sier at det er jo mye han ønsker seg. Han kommer bare ikke på det sånn akkurat nå. Pappa lover å sende meg en tekstmelding når han kommer på det, men den kommer jo aldri.

Mamma er lettere. Hun hoster opp en fem, seks forslag på stående fot, bare for å informere meg en uke senere om at hun har vært på butikken og kjøpt det selv. Når hun først tenkte over hva hun ønsket seg, hastet det plutselig veldig.

Svigermor og svigerfar har alt og ønsker seg ingenting. De bruker å få bøker, men det begynner å bli kjedelig. De er dessuten medlem av alle boklubber man kan oppdrive i Norges land og et par utenlandske. En bokgave fører derfor alltid til at de må i butikken og bytte, noe de ikke synes er nødvendig. Mannen min har jo tross alt bursdag i januar, og da kan de bare pakke dem inn og gi dem i gave til ham, siden han åpenbart mente det var gode bøker i utgangspunktet.

Mannen min er veldig lett. Verktøy. Nå er imidlertid huset ferdig, garasjen står oppreist og boden er full av verktøy vi strengt tatt ikke vil få så mye bruk for. Problemet er nå snarere at han har så mye fint verktøy, at han setter i gang med meningsløse prosjekt rundt om i hagen og i huset. Jeg er for tiden ferdig med alt som har med sagmugg og bygningsstøv å gjøre. Klær kan jeg ikke kjøpe til ham, selv om jeg vet at han trenger det. Han er født i januar og har fått klær i bursdagsgave i over 30 år. Nå vil han gjerne bestemme selv hvilke klær han skal ha.

Jeg tenker på alle dem som er heldige og jobber i varehandel. De får sikkert mange gode tips i butikkene de jobber i. Jeg jobber jo i bank og vi har jo ikke slike ting, har vi vel?

Joda, Visa gavekort – et lekkert kort som til og med er ferdig innpakket. Her er det bare å skrive navn på. Kortet kan dessuten brukes i alle butikker, på nettet og i utlandet. Det lades med et engangsbeløp og har ett års varighet. Perfekt for dem som skal på shopping i januar, for da får man jo kjøpt varer på salg. En flott gave til fattige studenter, som kan bruke det i dagligvarebutikker og mye bedre enn gavekort på en bestemt butikk. Her kan mottaker bruke kortet på mange småkjøp hvis de vil det, i mange forskjellige butikker.

Så slår deg meg. Jeg kan bestille Visa gavekort, pakke den i konvolutten og gi den bort uten å fylle på den. Deretter kan jeg sitte på julaften og åpne gavene jeg får fra vedkommende og deretter gå inn i nettbanken å fylle på kortet ut fra hvor fornøyd jeg er over innholdet i min gave.

Har jeg flere kort liggende, er jeg også reddet når det kommer noen på døra i siste liten med en gave jeg ikke regnet med å få. Får jeg noen kort til overs, er ikke det noen krise. Når ungene skal i barnebursdag og jeg i en hektisk hverdag har glemt å kjøpe gave eller ikke har kontanter, kan vi bare legge et Visa gavekort i en konvolutt og fylle på i nettbanken.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.