Med tom konto i kassa

I fjor stod jeg i kassen på Bunnpris og skulle betale julematen. Det ble jo selvfølgelig ingen billig affære, for jeg innrømmer at jeg er en av dem som handler inn som om alle butikker er stengt for i alle fall to uker framover. Man vet jo aldri. Kanskje får man bruk for både det ene og det andre?

I realiteten skal vi jo løpe fra det ene juleselskapet til det andre, og i løpet av de tre helligdagene er vi så lei av mat at vi egentlig klarer oss fint med knekkebrød og pasta i mellomjula. Men sånn kan vi jo ikke ha det. Feit, dyr mat og tonnevis med snop hele jula gjennom. Erik Christian Dahl måtte jo også få en del av lønna mi, jeg jobber tross alt for en bank som er opptatt av å støtte det lokale næringslivet.

Da jeg skulle betale gikk det derimot ikke som sabel i varmt ribbefett. ”Avvist!!!!” hylte terminalen. What! tenkte jeg. Hadde jeg tastet feil kode? Det kan jo gå ei kule varmt i toppetasjen for alle og enhver når det skal handles inn til jul, og jeg var ikke alene på butikken for å si det sånn. Allerede ved første avvisning begynte flere i køen å stønne høylydt.

Jeg forsøkte flere ganger, uten å lykkes. Kredittkort hadde jeg heller ikke med, så her var det bare å ta fram telefonen å ringe telebanken. Jeg ringte, ventet, tastet riktig valg – ventet – tastet kontonummer – ventet – fikk beskjed om feil kontonummer – slo kontonummer på nytt – ventet – slo kode – ventet – og tastet 14 for å få saldo på konto. Fem hundre kroner igjen!!! Varene var i ferd med å ramle ut av båndet på kassen, så fem hundre kroner var på langt nær nok. Jeg svettet nå. Kundene i køen hadde begynt å rope – Kom igjen! Er det mulig?

Jeg tastet for å endre konto, husket heldigvis koden for overføring fra sparekontoen og fikk skrapet det som var igjen på bunnen av den. Hvordan hadde jeg klart å bruke opp alle pengene mine? Desembers hyppige butikkbesøk passerte i revy på netthinna og jeg tenkte for meg selv at det sikkert var mulig, kanskje til og med naturlig…

Jeg fikk betalt og jeg ble mett i jula i fjor også. I år er jeg bedre rustet.

I løpet av høsten har jeg ordnet med både SMS-varsling og SMS-spørring fra banken. Det er helt genialt. Det mest morsomme er når det plinger i telefonen for å fortelle meg at lønna har kommet inn. At det som regel skjer midt på natta, gjør ingenting. Lønna er alltid velkommen.

Når saldo på brukskontoen kommer under 2 000 kroner, får jeg en ny SMS fra banken. ”På tide å bremse?”. Er jeg usikker på om jeg har råd til en vare eller bare vil dobbeltsjekke saldo dagen etter at lønna har kommet inn, sender jeg en SMS til 07300 og får saldo i retur på sekunder.  Trenger jeg å overføre fra sparekontoen til brukskontoen, sender jeg bare en kode til 07300, etterfulgt av ønsket beløp – vips – shop on!

Jeg har sågar hørt at det funker den andre veien, men det har jeg ikke forsøkt enda. Det er for øvrig ett av årets nyttårsforsett. Slankere midje, feitere sparekonto :-)

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.