Fra boligformue til muligheter

Under Lars Monsen-arrangementene holdt jeg foredrag om hvilke muligheter man har i dagens boligmarkedet hvor jeg gikk igjennom muligheter både for de som har vært i boligmarkedet og muligheter for unge boligsøkende.

Les også: 2 500 hørte Lars Monsens historie
Les også: Ikke skriv under kausjon før du har lest den lille skriften…

Når man skal kjøpe bolig er ikke lønnsomhet så sterkt påvirket av markedssvigningene – så lenge man kjøper for å bo. Det er “ingen” som klarer å spare like mye som boligeierne. Rentefradrag gir hjelp til nedbetaling av lånet, og vi har ikke sett tilfeller av langvarig verdifall. Forutsetningen er imidlertid at man kjøper for å bo.

De som har vært i boligmarkedet lenge
Om vi ser på eldre boligkjøpere; faktisk så er svært få gode familieboliger som bygges. For å gi rom for barnefamiliene er det derfor viktig å skape muligheter i bruktmarkedet. De som sitter i større boliger enn de har behov for, kan frigjøre denne kapasiteten gjennom å realisere egne boligdrømmer.

Mange planlegger også å bruke sine store boligformuer når de blir eldre. Utfordringen mange møter er at de kommer til banken etter at de har blitt pensjonister. Da vil betjeningsevnen sette begrensninger på hvor mye lån vi får lov til å låne dem. For de fleste vil det kanskje bare være mulig å låne opp til 1–2 ganger pensjonen. Løsningen her er å ta opp flexilån før man blir pensjonist – da kan man låne opp til 70 % av boligverdien, og man har etablert tryggheten og friheten som trengs.

Unge boligsøkende
Det er mange som bekymrer seg for de unge i boligmarkedet. Selv om boligmarkedet er vanskelig for de fleste så er det faktisk ikke så tungt for de unge å betjene gjelden. To tredjedeler av alle som søker oss om sitt første boliglån har meget god betjeningsevne. Utfordringen er at de ikke nødvendigvis har tilstrekkelig sikkerhet.

Egen sparing er ikke en lett løsning for de fleste. Det er vanskelig å spare tilstrekkelig til å møte 15 % kravet – men ikke  la de store beløpene og sparemålene stoppe småsparingen. Selv 500 kroner i måneden spart over tid, kan være det som skal til for at vi kan strekke oss det ekstra så finansieringsløsningen kommer i mål.

I tillegg så bør de som hjelper unge inn i boligmarkedet også stille krav til at den unge skal bidra med noe selv. Dersom den unge selv har spart opp og har gode sparevaner så er det tre ganger større sjanse for at det går bra å betjene lånet. Unge blir ikke mer ansvarlig av at man utstyrer dem med en leilighet. La dem være med på å bevise at det å eie leilighet er noe de virkelig vil.

Se hele foilsettet under – og ikke nøl med å bruke kommentarfeltet dersom du har noen spørsmål!








Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.