Pensjonsgnål, krigstyper og renters rente

Gjennom media har mannen i gata fått tutet ørene fulle av viktigheten av å spare til egen pensjon. Aviser med respekt for seg selv flasher et utall vinklinger som synliggjør pensjonsreformens virkninger. Vi i SpareBank 1 SMN (og andre banker/ finansaktører) formaner folket til å sette seg inn i egen pensjon – et tema folk flest synes er dørgende kjedelig. Er pensjon virkelig viktig eller er det noe banker og aviser bruker for å selge sine produkter?

Et kjapt søk på nettet vil trylle frem et utall pensjonskalkulatorer. To minutters punching i disse vil bringe frem estimater om fremtidig pensjon. For en gjennomsnittlig sliter i privat næringsliv estimeres fremtidig pensjonsinntekt i sjiktet mellom 50%-60% av dagens lønn. Temmelig stusselig sammenlignet med hva man forventer, nemlig 66% – eller mer. . Og videre, hva om man pakker sekken i en alder av 62 år? Ytterligere reduksjon er svaret på dette retoriske spørsmålet. Sjekk selv på nav.nodinpensjon.no eller ved å bruke vår pensjonskalkulator på smn.no.

Ambisjonsnivået for pensjonstilværelsen er jevnt over høyt, og mest sannsynlig vil fremtidens pensjonister kreve mer. Endelig har man tid til å reise, nyte, oppleve. Hytta, som i dag knapt blir brukt, skal endelig pusses opp og gjøres til et levelig sted. Skulle man være så heldig å ha enda ei hytte som potensielt kan selges unna til pensjonsformål, skal man jo heller ikke se bort i fra at det finnes affeksjonsverdier – for ikke å snakke om arvinger som stikker kjepper i hjulene for denne ideen. Mange drømmer også om å kjøpe feriebolig i sydligere strøk – vinteren her hjemme er jo nokså begredelig. Og huset, ja det skal byttes med en fin, nybygd leilighet, som mest sannsynlig koster mer enn nåværende bolig.

En tidlig konklusjon er at folk flest må spare til egen pensjon dersom de ønsker å oppfylle sitt ambisjonsnivå for pensjonisttilværelsen.

Men hvordan spare? Og når skal man spare?

Kroneverdi pensjonist

Forventet avkastning til aksjer er 8 %, renter 4% og 50/50 6%. Alle forventningstall er fratrukket 2,5 % (inflasjon). NB: Historisk avkastning er ingen garanti for fremtidig avkastning. Fremtidig avkastning vil blant annet avhenge av markedsutviklingen, forvalters dyktighet, fondets risiko, samt kostnader ved tegning, forvaltning og innløsning. Avkastningen kan bli negativ som følge av kurstap.

Ola, Kari og Nils er trillinger som nå er 67 år og som skal gå av med pensjon.

Vi forutsetter at Ola , som av type er temmelig skeptisk, gjennom hele livet har spart pengene sine i banken. Av alle kronene Ola har spart, er det den Ola sparte som 20 – åring som har dratt på seg mest avkastning. Denne kronen, i realverdi, er i dag verdt ca 2 kroner. Kronen Ola puttet inn som 50 – åring er verdt 1,29 kr.

Kari , som er mer tøff av seg, valgte å spare i aksjer. Kronen som ble investert i aksjemarkedet da Kari var 20 år er i dag verdt 12,38 kr. Kronen som ble spart da hun var 50 år er verdt 2,48 kr.

Vi trekker to konklusjoner av dette. For det første, rentes renter – effekten slår hardt og er din beste venn forutsatt tidlig sparing. Konklusjon nr to er ”spar riktig”. Aksjesparing har en høyere forventet avkastning enn banksparing og vil på grunn av rentes renter- effekten gi dramatiske forskjeller ved en lang sparehorisont.

Man skulle tro at dette er enkelt: Spar tidlig og spar i aksjer. Så, til problemet.

Nytten av å spare er fjern og diffus. Da Ola og Karis bror, Nils, var 20 år, fikk han valget mellom å kjøpe ny sykkel eller spare til pensjon. I dag står sykkelen nedstøvet innerst i boden (uten å neglisjere effekten av trim må man vel kunne si at null kroner ble spart til pensjon). Nytten av å spare vet Nils nå som han skal gå av med pensjon


Nyttekurve penjonssparing

Konklusjoner

Konklusjon på problemnivå:

  • Folk flest forventer at  de får 66% av lønn som  pensjonsinntekt hvis de velger å gå av som 62 – åring. Dette er dobbelt feil, og da med to negative fortegn (og vi må beklage til de som forbeholder seg retten til å si at minus minus blir pluss, for det blir det IKKE hva angår pensjon). Pensjonsytelse på 66 % er en utopi for de fleste selv om de venter til å pakke sekken til de blir 67 år, og enda verre kommer de ut dersom de går av ved 62 år.

Konklusjon på løsningsnivå:

  • Spar selv og spar tidlig, ikke ”ha det i bakhodet”. Da går årene og rentes rente – effekten blir din uvenn fremfor å være din venn dersom du hadde startet sparingen tidlig.
  • Spar i aksjer dersom du har lang tidshorisont. Ja, i likhet med Bobbysocks vinnerlåt i Grand Prix  kan det svinge underveis, men sånn var det også da utvandrerne la til flekking  over Atlanteren på søken etter bedre land. Og det var vel ikke mange av dem som klaget da de var vel fremme?

 

Sjekk din pensjon selv på nav.no og dinpensjon.no. Bruk gjerne pensjonskalkulatoren på vår nettside smn.no for å beregne din egen pensjonsinntekt. Vi vil også anbefale en samtale med din rådgiver i banken som vil gi deg gode løsninger som sannsynliggjør dine pensjonsambisjoner.

Lykke til!

NB: Historisk avkastning er ingen garanti for framtidig avkastning.