Utdrag fra årets bransjeanalyse landbruk

Bransjeanalysen for landbruk utarbeides årlig av bransjeansvarlig. Rapporten tar for seg markedsutviklingen innenlands og på verdensmarkedet, hovedtall for regionen, økonomisk utvikling, status for ulike produksjoner, utviklingen i vår portefølje, utfordringer for bransjen og fremtidsutsikter.

Befolkningsvekst

Både internasjonalt og nasjonalt er det stort fokus på befolkningsvekst og behov for økt matproduksjon. Statistikk fra FN sin organisasjon for mat og landbruk (FAO) viser at matproduksjonen må øke med 70 % på verdensbasis innen 2050 for å kunne fø en befolkning på 9 mrd. I Norge er det politiske signaler om at økt matproduksjon vil bli prioritert i landbrukspolitikken. Det må en aktiv satsing til for å øke matproduksjonen med 20 % til 2030. Rammebetingelsene har tidligere vært produksjonsdempende og nå ligger det an til at de må bli produksjonsstimulerende.

Utfordringene for landbruket

Hovedutfordringene for landbruket er knyttet til lønnsomhet og rekruttering, og det å kunne øke produksjonen i tråd med den politiske målsettingen. Lønnsomhetspotensialet i næringa er i dag ikke godt nok til å kunne konkurrere bra nok om arbeidskraften fremover. Ansvaret for å levere tilstrekkelig volum ligger hos næringen, men det ser ut til at det må skapes større forståelse for at dette henger sammen med rammevilkårene. Og hva skjer dersom landbruket ikke leverer nok mat i forhold til den politiske målsettingen?

For å kunne øke produksjonen må produktiviteten opp. Nøkkelfaktorer her er økte avlinger, høyere kvalitet på kornet og en langt større andel egenprodusert kraftfôr. Politikerne må legge til rette for at det skal være mulig å oppnå lønnsomhet i landbruket. Nivå på grensevern og tilskudd er viktige elementer som styres politisk. For å oppnå en bredere og bedre støtte i befolkningen må landbruket markedsføres bedre.

Stor økning i importerte varer og økt grensehandel er en utfordring. Norske matvarer må tåle konkurranse fra utenlandske varer og landbruket må levere det markedet vil ha. Det er behov for mer segmentering av matvarer i forhold til pris og kvalitet. Det er ulik kjøpekraft for mat, der det på den ene siden etterspørres billigst mulig mat, og på den andre siden kvalitet og produktmangfold. For å få til dette er det nødvendig å differenseire mer på pris og kvalitet også på produktene bonden leverer.

Hovedtall for Trøndelagsfylkene og Møre og Romsdal

I Nord- Trøndelag viser fjorårstallene fra fylkesmannens landbruksavdeling at jordbruksproduksjonen i fylket fortsetter å øke selv om antall aktive bruk reduseres. Antall aktive bruk er redusert med 2 % fra 2011. Avlingsmessig ble 2012 et normalår for de fleste vekstene.

Kornavlingene var ca 10 % over normalen, men regn gjorde innhøstingen av korn vanskelig, og mye korn ble høstet med for høy vannprosent. Grasavlingene ble normale og kvaliteten god. For bær, grønt og potetprodusentene har det vært brukbare avlinger, men store utfordringer med innhøstinga grunnet nedbør. Det er stabilt dyretall i fylket, med unntak av purketallet som synker betydelig også i 2012. På fjørfefronten er det en gledelig utvikling med 22 nye bruk med eggproduksjon. Melkekubesetningene har nå i snitt 27 melkekyr og svineprodusentene ca 43 purker.

Strukturutviklinga i landbruket fortsetter også i Sør-Trøndelag. Melkekubesetningene har nå i snitt 25 melkekyr og svineprodusentene har i snitt 30 purker. Det er 934 foretak med leveranser av kumelk, en nedgang på 57 på ett år. Fra 2010 til 2011 var nedgangen på 59. 38 produsenter har til sammen 947 avlspurker, en nedgang fra 42 produsenter og 1.108 purker. Alt i alt er purketallet relativt stabilt. Også her har det vært en økning i antall eggprodusenter med 14 fra 2011.

Møre og Romsdal har ca 10 % av ku-, storfe-, geit- og sauehaldet i landet, og er det fylket i landet som har størst matproduksjon samlet sett både fra land og hav. Siden 2000 har antall gardsbruk i fylket gått ned med 37 %, og antall melkeproduksjonsbruk er halvert. I samme periode har det totale jordbruksarealet gått ned med ca. 100 000 dekar. Bøndene i Møre og Romsdal disponerer et jordbruksareal areal på knappe 560 000 dekar fordelt på 2 920 driftsenheter. Nesten halvparten av jordbruksarealet bøndene disponerer er leid areal. Grovfôrbaserte husdyrproduksjoner står for 91 % av omsetningen.

Økonomisk utvikling

Driftsgranskningene fra NILF (Norsk institutt for landbruksøkonomisk forsking) viser at trønderske bønder i 2011 hadde en økning i produksjonsinntektene, men det var også økning i variable og faste kostnader, slik at vederlaget til arbeid og egenkapital per årsverk var i snitt på 231 200 kroner. Dette er en økning på 7 800kroner i forhold til 2010. Resultatene varierer imidlertid mye mellom ulike driftsformer.

Totalt i landet var det 5 % inntektsøkning og 7 % kostnadsøkning (moderat økning i variable kostnader og høyere økning i faste kostnader). Større mengde omsatt melk og kjøtt, bedre melkepris, bedre priser på kjøtt og høyere tilskudd bidro til økningen i produksjonsinntektene. Høyere kraftfôrkostnader, vedlikeholdskostnader, maskinleie, leasing og drivstoffkostnader bidro sterkest til kostnadsøkningen.

I gjennomsnitt var nettoinvesteringene (investering minus avskrivninger) i Trøndelag 102 900 kroner pr bruk i 2011. Dette er en økning fra 50 900 kroner i 2010. Det var spesielt investeringer i driftsbygninger som økte, mens maskininvesteringene var mindre enn tidligere år. Gjelden økte med 18 % i forhold til året før, mens egenkapitalandelen var på 54 prosent i 2011, mot 58 % året før.

Totalt i landet ble det investert 8,5 mrd i landbruket i 2011. Med unntak av rekordåret 2008 må man over 20 år tilbake for å finne større investeringer i landbruket. Rundt halvparten investerte midler gikk til traktorer, maskiner og jordbruksredskaper (kilde NILF).

Landbruk i SpareBank 1 SMN

SpareBank 1 SMN har i dag en landbruksportefølje med et utlånsvolum på ca 4,4 mrd, fordelt på 3 434 kunder. Vi er bekvem med risikoen i porteføljen, men har generelt svak sikkerhetsdekning for de større landbruksengasjementene. Finansiering i landbruket er i hovedsak basert på betjeningsevnen.

Største risiko for banken er å satse på feil person, uansett produksjon. Vi må kjenne kunden og avdekke kundens kompetanse og egnethet. Det er potensial for å oppnå god lønnsomhet dersom man er dyktig, uansett produksjon. Det er forskjell på hvor mye det er forsvarlig å investere i de ulike produksjonene.

Det investeres i dag ganske bra i landbruket, men ikke nok til å dekke investeringsetterslep og produksjonsøkning. Banken forventer økt kapitaletterspørsel fra landbruket og vi skal jobbe videre for å forsterke vår markedsposisjon. Vi skal bygge videre på vår landbruks- og finansielle kompetanse, samt være enda mer synlig i landbruksmiljøet, både lokalt og nasjonalt. SpareBank 1 SMN har fortsatt som hovedmål å være en aktiv medspiller i utviklingen av landbruket i bankens markedsområde.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.