Hvordan står det til med likviditeten din?

Hvordan er likviditeten din etter innbetaling av skatt og merverdiavgift? Er gjødsel og såvarer allerede innkjøpt, eller er dette kostnader du må ta i løpet av nærmeste fremtid? Hvordan er status på driftskontoen før vi går inn i en ny vekstsesong på åker og eng?

Driftskreditten har til formål å dekke produsentens kortsiktige likviditetsbehov. I landbruket vil fordelingen av inntekter og utgifter ikke være likt fordelt gjennom produksjonsperioden. I noen produksjoner vil du ha en periode med kun kostnader før inntektene kommer. Dette også være sesongbestemt eller ha sammenheng med naturgitte vekslinger i produksjonen fra år til år.

Har du behov for økt likviditet?

Mange av våre landbrukskunder er i gang med eller har utvidet virksomheten de siste årene, og dermed økt omsetningen betraktelig. En større omsetning gir ofte behov for mer likviditet gjennom svingningene på inntekts- og utgiftssiden i løpet året. Oppleves likviditeten som stram kan det være nettopp en omsetningsøkning som er årsaken, og det kan da være hensiktsmessig å oppjustere kredittrammen i forhold til dagens omsetning. Ta kontakt med din landbruksrådgiver i banken for å få hjelp til å vurdere om du har riktig låneramme på driftskreditten din. Landbruksrådgiveren kan også hjelpe deg å sette opp likviditetsbudsjett for året/produksjonsperioden.

Om driftskredittordningen for landbruket

Ordningen bygger på en overenskomst fra 1967 mellom Landbrukets Sentralforbund og Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon. I starten omfattet dette bare samvirkeorganisasjonene, og dekket ikke de produsenter som leverte til privatorganiserte slakterier og grossister. Kjøttbransjens Landsforbund og de to bankforeninger inngikk derfor i 1968 en tilsvarende overenskomst (privatordningen).

Etter hvert ble det behov for å utvide ordningen til å omfatte også andre varegrupper enn slakt og livdyr og til andre vareavtakere enn medlemmer av Kjøttbransjens Landsforbund. Ved tilleggsoverenskomster har derfor også andre organisasjoner sluttet seg til ordningen for sine medlemmer, slik at privatordningen nå også omfatter leveranser til private vareavtakere av egg, fjørfekjøtt, frukt, grønnsaker mv.

Driftskredittordningen bygger på følgende hovedprinsipper:

  • Vareavtakernes oppgjør til produsent for vareleveranser skal overføres konto i spare- eller forretningsbank
  • Oppgjørene gir grunnlag for banken til å gi driftskreditt til produsenten
  • Avtalepartene på vareavtakersiden garanterer for 50 % av bankens bevislige tap på den enkelte driftskreditt
  • Når oppgjørsbeløpene fra vareavtakerne settes inn på produsentens bankkonto, skapes et økonomisk grunnlag for banken til å kunne gi produsenten en driftskreditt. Etter avtalen vil kreditten kunne utgjøre inntil 40 % av oppgjørsbeløpene i siste kalenderår, forutsatt at dette året er et normalt produksjons- og avlingsår for produsenten. Med samtykke fra banken og vedkommende vareavtaker(e), kan kredittgrensen gå utover 40 % dersom produsentens behov for driftskreditt tilsier det og forholdene ellers ligger til rette. Banken har imidlertid selvsagt full rett til å avslå søknad om driftskreditt ut fra en ordinær bankmessig vurdering av produsenten.

Størrelsen på bevilget kreditt vil være avhengig av historisk vareleveranse. Når det gjelder nyetablerte bønder beregnes kredittrammens størrelse i forhold til oppgjør for fremtidige leveranser.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.