Bransjeansvarlig landbruk Anja Gotvasli

Forventinger fremover etter regjeringsskifte

Landbruket går fire spennende år i møte etter høstens regjeringsskifte. SpareBank 1 SMN har sett på den nye regjeringsplattformen og gjort en foreløpig vurdering av hva vi kan vente oss fremover i landbruket med den nye regjeringen.

I hovedtrekk er regjeringens mål for landbruket ifølge regjeringsplattformen:

  • Høyest mulig sjølforsyning av mat av beredskapshensyn
  • Gjøre landbruket mindre avhengig av statlige overføringer
  • Økt forbrukerorientering, lavere matpriser
  • Landbrukspolitikk og distriktspolitikk skal skal frikobles i større grad enn tidligere
  • Legge vekt på eiendomsretten
  • Sjølstendig næringsdrivende skal styrkes

Tiltakene som skisseres for å nå målene er:

  • Kvotebegrensinger og konsesjonsgrenser i størst mulig grad oppheves. Tak for maksimal produksjon heves først.
  • Tollmurer bør reduseres av hensyn til forbrukere og matvareindustri
  • Sterkere konkurranse i næringsmiddelindustrien
  • Skattendringer for å styrke økonomien
  • Ta vare på god matjord, men balansere mot storsamfunnets behov
  • Forenkle landbruksbyråkratiet og støttestrukturen, herunder:
    – Gjennomgå konsesjoner, kvoteordninger og differensiering av tilskuddsatser
    – Budsjettstøtten mer produksjonsavhengig (mindre på areal)
    – Oppheve konsesjonsloven, boplikten, delingsforbud og priskontroll
    – Utrede praktisering og effekt av driveplikt – vurdere oppheving
    – Legge mer til rette for AS som selskapsform i landbruket
    – Markedsregulatorordningene mer uavhengig av samvirke
    – Oppheve odelsbestemmelsen i grunnloven
  • Redusere skattesatsen på gevinst ved salg av virksomheter i jordbruket til ordinær kapitalbeskatning
  • Fondsordning etter modell fra skogbruket
  • Gjennomgå leiejordsproblematikken og agronomien
  • Åpne for begrenset alkoholsalg direkte fra nisjeprodusent
  • Satse på kompetansetiltak i landbruket

Det vil være et viktig skille mellom hva som kan vedtas direkte i regjeringen og hva som må vedtas i Stortinget. Eksempelvis kan regjeringen endre konsesjonsgrenser, men et eventuelt bortfall av konsesjoner må vedtas i Stortinget. Ved stortingsvedtak vil mindretallsregjeringen være avhengig av støtte fra opposisjonen. De aller viktigste endringene må da ha støtte fra KrF og Venstre eller noen av de andre partiene, noe som kan gi en balansering av politikken. Det er også et viktig prinsipp at ”kunnskap skal ligge til grunn” for vedtak, og effekten av forslag skal belyses gjennom grundige og gode konsekvensanalyser.

Markedstrendene vil også være med på å legge føringer for politikken som utformes. Vi har aldri vært så matopptatte før som det vi er nå, og forbrukernes makt skal ikke undervurderes.

Av forbrukertrender kan nevnes:

  • Økt prisfokus, men også økt fokus på kvalitet. Behov for å øke kvaliteten og differensiere mer på pris.
  • Forbrukeren ønsker lettvinthet og lavpris til hverdags og nytelse og livsutfoldelse i helga.
  • Økt etterspørsel etter frukt og grønt, fokus på sunnhet. Behov for sortsutvikling.
  • Miljøfokus.
  • Kundene vil ha norsk opprinnelse på maten.

Det har i de siste årene blitt en økt bevissthet rundt selvforsyning av mat. Dette som følge av verdens matvaresituasjon og prognoser for befolkningsvekst fremover. Mat er makt, og dyrka jord er verdens mest verdifulle og sårbare ressurs.

I Norge har vi nok ikke helt tatt innover oss alvoret med å sikre egen matforsyning. Et rikt land kan kjøpe seg mat, men da må det være mat å få kjøpt.

SpareBank 1 SMN sin vurdering er at det er en rekke muligheter i mål og tiltak som presenteres i den nye regjeringsplattformen:

  • Det legges vekt på eiendomsretten og at selvstendig næringsdrivende skal styrkes.
  • Det er politisk ønsket at produksjonen skal økes og at vi skal ha høyest mulig selvforsyningsgrad.
  • Det skal legges til rette for økt lønnsomhet gjennom redusert kostnadsnivå og nye inntektsmuligheter.
  • Forenkling av byråkrati og støtteordninger.

På den andre siden er det også en del utfordringer i ny regjeringsplattform. Det vil være viktig å få belyst hvordan sammenhengen er mellom økt produksjon og økt lønnsomhet. For de fleste produksjonene vil det være en begrensning for hvilket volum det vil være lønnsomt å produsere. Eksempelvis vil tilgjengelig areal, avstand til arealet og hvordan jorda er arrondert, arbeidskapasitet og lønnsevne til leid arbeidskraft være avgjørende.

Økte konsesjonsgrenser kan få negative konsekvenser for de som nettopp har investert hvis tilskuddene for disse brukene reduseres og de da ikke kan kompensere med økt produksjon. Ofte er det investert med tanke på en viss fremtidig økning i produksjon, så dette vil variere fra bruk til bruk.

Ved endringer i konsesjonsgrensene må det være naturlig å se på mottaksplikten slik den foreligger i dag.

Det legges stor vekt på forbrukeren. Det må da tas hensyn til at dette ikke bare vil si at maten skal bli billigere, men at det da tas hensyn til at forbrukeren i tillegg ønsker et bredere utvalg av norskprodusert mat, høyere kvalitet og prisdifferensiering av kvalitet, og er fokusert på miljø og dyrevelferd.

Reduksjon i tilskuddene kan slå ulikt ut alt etter hvor det kuttes. Hvis landbrukspolitikk og distriktspolitikk skal frikobles mer fra hverandre og tilskuddene i større grad skal være produksjonsdrivende, kan dette være en fordel for volumprodusentene. Men dette kan gå på bekostning av småskalalandbruket og landbruk i de mindre sentrale områdene. Småskalalandbruket er viktig å bevare hvis man ønsker å bevare/øke andre næringer i landbruket, for eksempel grønn omsorg og andre ”inn på tunet”- virksomheter, utvikling av nisjeproduksjoner og mat, turisme osv.

I dag er det ulike tilskuddsatser for ulike soner i landet. Dette er en del av distriktspolitikken, og skal gi kompensasjon til områder som det er mer utfordrende å drive landbruk i enn andre. Hvis distriktstilskuddene fjernes vil det som er lagt til grunn for pris og videre betjeningsevne endres, noe som kan ramme områder med høye distriktstilskudd.

Fjerning av konsesjonslov, boplikt, driveplikt, delingsforbud og priskontroll kan komme selger til gode, men ikke kjøper som er den som faktisk skal drive og produsere. Vi kan få flere landbrukseiendommer som blir rene bosteder eller fritidsboliger, noe som utfordrer produksjonsmålene.

Når det opparbeides bedre forståelse for sammenhengene i landbrukspolitikken kan dette dempe dramatikken i endringene som foreslås. Alle i landbruksmiljøene må være med å ta ansvar for at det ligger kunnskap til grunn for beslutningene som tas.

Det er alltid i utgangspunktet sunt å bli utfordret. Dette vil føre til utvikling, og forhåpentligvis et enda mer robust landbruk.

SpareBank 1 SMN følger nøye med på utspill og signaler fra den nye landbruks- og matministeren, dette er en del av vår risikovurdering. Men når det investeres i landbruket har vi som bank i likhet med gårdbrukerne selv en lang tidshorisont. Vi er derfor like opptatt av langsiktige trekk ved marked og samfunn, både nasjonalt og internasjonalt. Dette betyr at banken fortsatt har tro på at landbruket fremover har store muligheter, både når det gjelder utvikling og inntektsmuligheter. Vi har tro på en god framtid for norsk landbruk, og vil være en stødig finansiell partner også i årene som kommer.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.