Verdien av å kunne vente litt

Noen utstyrer barna med alt de måtte ønske seg av merkeklær, utstyr og telefoner. Andre ser nytten av å utstyre dem med evnen til å leve lykkelig med et forbruk tilpasset inntektene og litt sunn fornuft.

Evnen til å utsette noe man har lyst til er avgjørende for svært mye i livet, og den er ikke noe som kommer naturlig. Det starter allerede når vi som små barn lærer å kunne vente til vi har spist middag med å få dessert, og når vi klarer å vente til lørdag med godteposen. Senere kommer skolen, og vi lærer å gjøre tilsynelatende meningsløse forsakelser av fritidsaktiviteter og kos for å gjøre lekser. Også dette er tillært ut fra vår tillit til foreldrenes formaninger om at det kommer en belønning i form av at karakterene vil være avgjørende for oss senere i livet.

Disse små og daglige prioriteringene av arbeid foran lek og sparing før umiddelbart forbruk er med oss hele livet, og danner den klareste fellesnevneren blant de som har god balanse i økonomien og de som havner i små eller store luksusfeller.

Vi har et samfunn hvor svært mange foreldre har råd til å kjøpe leker og annet på impuls for å glede barna sine. For noen tiår siden var gavehaugene en brøkdel av det vi så i julen. For foreldre og besteforeldre som har råd til å kjøpe, er det ekstra vanskelig å si nei. Likevel bør vi ta med oss at den evnen til å ønske seg og glede seg over ting nettopp er den samme evnen som gjør at kontrollen på privatøkonomi og ellers i livet blir lettere.

Jobben vi som foreldre gjør når vi sier nei, eller forventer en innsats før barna våre får det de ønsker seg, er derfor en av de viktigste jobbene vi gjør. Det er også viktig at vi er bevisst at måten vi evner å lære bort prioriteringer er med på å påvirke oppvekstmiljøet til andre barn.

Svært mange barn syntes å lære lite om begrensninger i privatøkonomi og mange har også et forbruksnivå som de vil få utfordringer med å finansiere selv i studietid og etableringsfase. En gjennomsnittlig 25-årig arbeidstager har ikke 7000 kroner til en ny vinterjakke, eller råd til å bytte til nyeste mobiltelefon hvert år når andre nødvendige utgifter er dekket. Denne overgangen fra å være økonomisk bekymringsfri til å ha høyere forventninger til forbruk enn det man kan betale for selv er nok noe av det som får mange unge til å falle for fristelsen med å forverre situasjonen med kredittkjøp og forbrukslån. Hvordan skal du kunne manøvrere i en jungel av tilbud om kredittkort og forbrukslån hvis du ikke har møtt noen konsekvenser og økonomiske begrensninger fra dine nærmeste?

Det har vært skrevet om manglende faktakunnskap om privatøkonomi hos unge. Likevel er evnen til å utsette kjøp til vi faktisk har råd eller har vurdert nytten det aller viktigste vi kan utstyre barna med, ikke evnen til å beregne effektiv rente.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.