Har du kunder og leverandører i utlandet?

Sender du varer direkte fra leverandør til kunde over landegrensene? Dette kan medføre plikt til registrering av merverdiavgift i ett eller flere land, selv om hele virksomheten er styrt fra Norge.

Norske virksomheter som har kunder og leverandører i utlandet sender gjerne varene direkte fra leverandør til kunde. En slik varetransport kan imidlertid medføre plikt til registrering for merverdiavgift i ett eller flere land utenfor Norge. Dette selv om hele virksomheten er styrt fra og utført i Norge.

Merverdiavgiftspliktig virksomhet i flere land?

Plikt til registrering for merverdiavgift i utlandet oppstår normalt før skatteplikt inntrer. En endring i logistikken kan medføre registreringsplikt for merverdiavgift i utlandet. Varetransport innen EU kan være ekstra utfordrende å følge opp, siden varetransport over landegrensene innen EU behandles etter reglene for intra-community supply i stedet for ordinær fortolling/beregning av innførselsmerverdiavgift.

Sendes f.eks. varene direkte fra leverandør i Tyskland til kunde i Sverige, oppstår det i utgangspunktet plikt til registrering for merverdiavgift i begge disse landene. I forkant av leveransen fra tysk underleverandør kan det normalt løses ved en registrering i Sverige, der leveransen til kunden skjer.

530_internasjonal_handel

Norske virksomheter er slik vi ser det i for liten grad oppmerksom på at varestrøm innen EU er utslagsgivende for plikt til registrering for merverdiavgift, avgiftsbehandling og pliktig rapportering.

Ved import av varer til Norge for etterfølgende eksport til utlandet er det normalt tilstrekkelig å forholde seg til norske skattemyndigheter. Varene er i slike tilfeller fysisk innom Norge.

Nærmere om regelverket innen EU- business to business (B2B)

EU-dir. har overordnede regler som gjelder for alle land i EU, både pliktige (shall) og frivillige (may). Merverdiavgiftslovgivningen er imidlertid nasjonal. Dette gjelder også for EU-land, dvs. at løsningen i ett EU-land kan bli en annen enn i ett annet. Merverdiavgiftsreglene omfattes ikke av EØS-avtalen.

Hovedregelen innen EU ved vareleveranser B2B er at avgiftsrettslig leveringssted er der varetransporten starter. Dvs. en innenlands leveranse med plikt for leverandør til å beregne merverdiavgift. EU har regler for rapportering av varer som transporteres over landegrensene. Ordningen erstatter innførsel/utførsel, og gjelder også transport av egne varer mellom to EU-land. Systemteknisk er det lagt opp slik at transport av egne varer mellom to EU-land utløser registreringsplikt i begge landene, slik at rapporteringsplikten kan oppfylles. Det er imidlertid ofte mulig å finne mer gunstige løsninger.

Det er mulig å unngå beregning av tysk merverdiavgift og registreringsplikt i Tyskland. Fritak fra avgiftsplikt (0-sats) ved salg/forsendelse av varer fra leverandør i Tyskland til Sverige kan oppnås dersom norsk kjøper har et gyldig VAT-nummer (merverdiavgiftsregistreringsnummer) i Sverige. Har norsk kjøper et VAT-nummer i et annet EU-land kan dette på visse vilkår benyttes (triangulering). Tysk leverandør må i tillegg dokumentere at varene er transportert ut av landet, samt at det kan være spesifikke formkrav til faktura. Mangler tysk selger dokumentasjon på at omsetningen er en avgiftsfritatt intra-community supply, vil leveransen avgiftsmessig anses skjedd i Tyskland.

I de tilfeller vareleveransen avgiftsmessig anses skjedd i Tyskland vil det norske selskapet avgiftsmessig anses å transportere egne varer fra Tyskland til Sverige. Konsekvensen vil være registreringsplikt i begge land. Ved en merverdiavgiftsregistrering i Sverige kan alle forpliktelser iht. caset ovenfor løses derfra.

Behandles et slikt salg regnskapsmessig som import/eksport til/fra Norge innebærer det en risiko for at merverdiavgift kan utgjøre en endelig kostnad. I tillegg kan selskapet pådra seg straffereaksjoner fra skattemyndighetene i de aktuelle landene som berøres.

Import av varer som monteres i Norge

Utenlandske virksomheter har ofte for liten kjennskap til hvilken aktivitet som utløser registreringsplikt i det norske Merverdiavgiftsregisteret. Norske virksomheter løper en risiko for å bli nektet fradrag for norsk innførselsmerverdiavgift dersom de står for import av varer som eies av utenlandsk leverandør. Dette er aktuelt f.eks. for varer som skal monteres, og som reelt sett iht. avtale først leveres i Norge på et senere tidspunkt. Erfaringsmessig ser vi at forskjellen mellom merverdiavgiftsreglene for virksomheter innen EU og i Norge bidrar til misforståelser og feil avgiftsbehandling.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.