Fallende oljepris kan gi mer ekspansivt statsbudsjett

Det har vært høy i fart i norsk økonomi de siste årene, men nå snur det. Statsbudsjettet for neste år legges frem på onsdag – og regjeringen kan dempe nedturen, men vi håper de har is i magen med å øke pengebruken.

Hvorfor har det gått så bra i norsk økonomi?

Oljeinvesteringene har økt i gjennomsnitt med nesten 9 % hvert år de siste tre årene, og er en viktig forklaring på hvorfor det har gått så bra i norsk økonomi. I år flater oljeinvesteringene ut, og det er ventet et fall neste år på opp mot 15 %. Hvor store ringvirkninger fallet får for norsk økonomi er det ingen som vet. Anslag varierer fra kun en liten negativ effekt, til at det vil få store følger for både sysselsetning og dermed kunne utløse et stort prisfall på boliger.

Mer forsiktige fremover

Siden husholdningene har så høy gjeld, vil større usikkerhet rundt jobbsikkerhet føre til at flere utsetter boligkjøp og heller sparer mer. Vi tror effekten av lavere oljepris og fall i oljeinvesteringer kan bli betydelig, men tror ikke vi får noen kraftig fall i boligpriser og stort hopp i ledighet de neste årene. Hvis oljeprisen fortsetter å falle kraftig, vil oljeinvesteringene falle ytterligere, og ringvirkningene bli større.

Fallet i oljepris bør ikke få effekt på neste års statsbudsjett

Om regjeringen legger opp til samme prosentandel bruk av oljepenger som i forrige budsjett, så vil de bruke rundt 2,8% av oljefondet, mens de kunne ha brukt 4%. Siden fondet har vokst kraftig i år, blir det allikevel si at de kan bruke 16mrd mer. Det er viktig å holde igjen på pengebruken over statsbudsjettet og tillate at økonomien taper fart, slik at vi får dempet den kraftige lønns- og kostnadsveksten som har vært i norsk økonomi de siste årene.Når vi fortsetter å øke lønninger mens andre kutter, forverres vår konkurranseevne og mulighet til omstilling når oljeaktiviteten faller.

Lag gode kriseplaner og legg dem øverst i skuffen

Skulle det bli et kraftig tilbakeslag for norsk økonomi om noen år, kan en heller da åpne pengesekken, men det er altfor tidlig å legge det til grunn i neste års budsjett. Regjeringen bør heller lage gode kriseplaner og ha dem liggende øverst i skuffen. Vi tror regjeringen vil vente med større endringer i beskatning til Scheele-utvalget har lagt frem sine råd 2. desember i år. På sikt må selskapsbeskatningen kraftig ned, formuesskatten fjernes, og andre former for skatter må økes. I neste års budsjett kommer trolig formuesskatt til å bli redusert noe, innslagspunktet for toppskatt bli økt og minstefradraget økt, pluss noen andre mindre endringer for å kunne si at regjeringen oppfyller sine valgløfter.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.