Statsbudsjettet – et budsjett for fortsatt lave renter

Finansminister Siv Jensen la i dag frem regjeringens forslag til statsbudsjett for 2015. – Dette er et budsjett for fortsatt lav rente, mener Elisabeth Holvik, sjeføkonom i SpareBank 1.

– Budsjettet er godt i tråd med det som var forventet, og men er litt mer ekspansivt enn det Norges Bank la til grunn i forrige pengepolitiske rapport, sier Holvik. Det viktigste tallet for å vurdere hvor sterk den stimulerende effekten blir på økonomien, er oljepenger i prosent av trend fastlands-BNP. Denne andelen økte fra 5,9% i år til 6,4% neste år. Det gir en økning på 0,5%-poeng, mens Norges Bank la til grunn en vekst på 0,3 %-poeng.

Liten effekt på renta

Budsjettet vil trolig ikke få noen vesentlig effekt på Norges Banks rentebane. Om noe er kanskje økningen i beløp som kan importeres momsfritt fra 200 kroner til 500 kroner en usikkerhetsfaktor som kan skape økt arbeidsledighet. Skulle importen stige på bekostning av varehandel i Norge vil det kunne gi økning i arbeidsledigheten som ikke ligger inne i Norges Banks prognoser. Effekten er usikker og det vil være tregheter for når effekten kommer.

Statsbudsjettet viser også at regjeringen har en plan om å omstille norsk økonomi til en periode med lavere aktivitet i oljesektoren.

Her er hovedpunktene:
  • Regjeringen legger opp til en oljepengebruk på 164 milliarder neste år, det utgjør 3% av oljefondet neste år, opp fra 2,8% i år.
  • Fra 2014 til 2015 øker oljepengebruken med 17 mrd. Det gir en budsjettimpuls på 0,5%-poeng av trend BNP for fastlandsøkonomien.
  • Underskuddet på statsbudsjettet før oljepengebruk har økt til 6,4% av trend-BNP for fastlandsøkonomien i 2015. Hver 9 krone på statsbudsjettet hentes nå fra oljefondet. Den underliggende realveksten i utgifter i budsjettet anslås til 2,3%.
  • Inntektsveksten fra 2014 til 2015 anslås å vokse med 18 mrd. Når det i tillegg kommer 17 mrd friske oljepenger inn i budsjettet, vil regjeringen ha et samlet handlingsrom på 35mrd til neste år. Dette handlingsrommet blir fordelt til økte utgifter til folketrygden, kommuner og helseforetak ( med 2/5 deler av handlingsrommet), skatteletter (1/5) og 2/5 deler går til å styrke innsatsen på prioriterte områder i budsjettet som politi, investeringer i infrastruktur, etterutdanning av lærere, bygging av studentboliger med mer.
  • I tillegg til budsjettet varslet regjeringen at det er satt ned to utvalg som skal se på handlingsregelen og på muligheten for å innføre flerårige budsjetter, slik at en skal få mulighet til å skille sterkere mellom investeringer og forbruk over statsbudsjettet.
Mindre byråkrati

Regjeringen foreslår også å innføre en avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform fra og med 2015. Den nye reformen vil gi insentiver til mer effektiv statlig drift og skape handlingsrom for prioriteringer i statsbudsjettet. Kravet om mindre byråkrati og mer igjen for pengene vil gjelde det meste av statlig forvaltning. Alle statlige virksomheter som har driftsbevilgning er omfattet av reformen, også sektorer som er politisk prioritert. OECD anbefalte Norge å vurdere en slik reform i 2013, og de har tilsvarende ordninger i Sverige og Danmark.

Mer om statsbudsjettet her.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.