Landbruk (Foto: Shutterstock)

Årets bransjeanalyse for landbruk

Hvert år utarbeider bransjeansvarlig for landbruk i banken en analyse av landbruket, med en oppsummering av fjoråret og forventninger til muligheter og utfordringer fremover.

Hva skjer i verden som påvirker landbruket i Norge?
Landbruket i Norge preges i større og mindre grad av utviklingen på verdensmarkedet og den politikk som føres i landene rundt oss. Det er nå særlig tre forhold som er interessante for norsk landbruk. Det første er hovedfunnene  i FN sin 2. delrapport fra mars 2014, der det forventes at  økt global temperatur vil føre til mer ekstremvær og lavere matproduksjon. Den globale matproduksjonen kan bli redusert med inntil 2 % hvert tiår samtidig som behovet for mat øker med 14 %.

Samtidig legges det stadig til rette for økt matvarehandel mellom landene, og nå forhandler EU og USA om verdens største frihandelsavtale, TTIP. Hovedmålene med avtalen er å fjerne tollavgifter mellom landene, redusere handelsbarrierer ved å harmonisere forskrifter og standarder, og gjøre det lettere å investere over landegrensene. En eventuell avtale vil innebære forandringer i offentlige myndigheters spillerom i utformingen av politikk, også i Norge. Eksempelvis kan Norge gjennom EØS-avtalen bli påført genmodifisert mat, dersom USA får gjennomslag overfor EU på det punktet.

Det siste punktet er oppheving av melkekvotesystemet i EU, som skjedde 1. april i år. Dette vil sannsynligvis føre til en annen struktur på melkeproduksjonen i Europa. Blir resultatet økt melkevolum kombinert med liten vekst i EUs marked, må satses mer på eksport.  Men også internasjonale melkemarked er svake i skrivende stund. Økt melkevolum i Europa kan legge press på import av melk og melkeprodukter til Norge.

Innenlands markedssituasjon
I Norge har vi i dag et nokså stabilt melkevolum, og bra markedsbalanse. Noe lavere tilførsel i 2014 enn året før, men med forventning om noe økt volum i 2015 på totalt 1 525 millioner liter. Nytt kvotetak 900 tonn. I Nord- Trøndelag er det i dag en stor utfordring å få tak i melkekvote for dem som ønsker å utvide produksjonen. I mange utbyggingssaker ligger det forutsetning om en dobling i produksjonen, og dertil et behov for kjøp eller leie av melkekvote.

Prognosene for storfekjøtt viser fremdeles betydelig underdekning, og det er også noe underdekning av sau/lam. Det forventes et håndterbart overskudd av gris i markedet i år, men markedssituasjonen fro egg og kylling er mer krevende. Det er pr i dag ikke rom for etablering av nye fjørfefjøs, det er ledig kapasitet i eksisterende kyllingfjøs. Produksjonskvoten for kylling ble fra 01.01.15 dobla til 280 000 kyllinger, og for kalkun endra til 60 000 stk.

Hva ønsker forbrukeren?
Ser vi på markedet og forbrukeren, så skal maten være billigst mulig, til tross for høy kjøpekraft.  Rema og Kiwi var de matvarekjedene som økte mest i 2014, og 6 av 10 dagligvarekroner brukes i lavpriskjeder. Samtidig vil vi har mer norskproduserte råvarer og måltidsløsninger som sparer tid samtidig som de er sunne. Økt tilgjengelighet av ferdigkutta varer slår godt an. Mest mulig hjemmelaget, minst mulig tidkrevende. Vi har aldri vært så matopptatte som nå, og vil gjerne ha ekstra kvalitet på maten når vi skal kose oss i helgene. Lavpriskjeden Rema har nå utvidet vareutvalget med mer eksklusive produkter som for eksempel Lofotlam.  Vi har også blitt mer opptatt av å spise sunt, og Norgesgruppen hadde i 2014 en salgsøkning på 5,5 % for frukt og grønt. Fokus på lokalprodusert og kortreist mat, kvalitet og sunnhet, mer forbruk av frukt og grønt gir muligheter for flere produsenter.

Kampen mot antibiotikaresistente bakterier utfordrer næringa
Norske husdyr er friske og det brukes svært lite antibiotika i norsk matproduksjon. Dette reduserer risikoen for at bakterier utvikler resistens mot antibiotika. Det er likevel økende funn av antibiotikaresistente bakterier både internasjonalt og nasjonalt, og vi har nå fått dette nært innpå oss igjen med funnet av LA-MRSA i 14 svinebesetninger i Trøndelag. Næringa må forvente strengere krav til smittevern. Det stilles altså krav om bærekraftig produksjon og kontroll med uønskede bakterier. Spørsmålet blir hvordan få til dette på en best mulig måte samtidig som at produksjonen skal være kostnadseffektiv og prisene konkurransedyktige.

Ny regjering – ny kurs for landbrukspolitikken
Ny regjering ønsker en ny kurs for landbrukspolitikken. Uttalte mål er å gjøre jordbruket mindre avhengig av statlige overføringer, redusere jordbrukets kostnadsnivå og gi bonden nye og bedre inntektsmuligheter. Det ble brudd i forhandlingene i jordbruksoppgjøret i 2014, men jordbruksoppgjøret ble vedtatt i Stortinget av Høyre og FrP med støtte fra Venstre og KrF, med 250 millioner i økning i forhold til forslaget. Regjeringen ønsker å prioritere volumprodusentene. Dette kan være positivt for de større brukene, men kan gjøre det mer utfordrende for de mindre. Tilgang på areal vil være med å begrense hvor store enhetene kan bli, og færre og større produsenter fører til mye transport av fôr og gjødsel. Høye transportkostnader er utfordrende.

Hva sier tallene fra driftsgranskingene?
Driftsgranskningene til NILF (Norsk Institutt For Landbruksøkonomisk Forskning) viser at trønderbondens produksjonsinntekter økte noe i 2013, men det var sterkere økning i variable og faste kostnader. Dette resulterte i en jordbruksinntekt på 254 700 kroner en nedgang på 40 200 kroner fra 2012. I gjennomsnitt var nettoinvesteringene på 225 200 kroner per bruk i 2013, en økning fra 85 000 kroner i 2012. Gjelda økte med 21 % i forhold til året før, mens egenkapitalandelen sank 4 %.

Bra investeringsvilje – men er den bra nok?
I banken opplever vi bra investeringsvilje og kapitaletterspørsel i landbruket. Trøndelag Forsking og Utvikling har estimert investeringsbehovet i det nord-trønderske jordbruket innenfor mjølk, storfekjøtt, svin, sau og potet-/grønnsakslager til ca 5 milliarder kroner for perioden 2015 til 2025. Dette er en dobling sammenlignet med nivået på investeringene i dag. Dette kombinert med den trønderske ambisjonen om å øke årlig produksjon med 1,5 % fra 2010 til 2030, gir forventning om stor etterspørsel av kapital til landbruket fremover. Samtidig ser vi at vi per i dag ikke er på det investeringsnivået som trengs for å greie målet om produksjonsøkning.

Banken satser videre på landbruk!
SpareBank 1 SMN har i dag en landbruksportefølje med et utlånsvolum på 5,6 mrd kroner. Med 3600 lånekunder er gjennomsnittlig lån på 1 555 000 kroner. I Nord- Trøndelag har vi en markedsandel på ca 70-80 %, mens vi i Sør-Trøndelag og Møre og Romsdal har større mulighet for vekst.  Vi opplever en økt konkurranse om landbrukskunden i bankmarkedet, og for å beholde vår posisjon både i markedet, må vi jobbe for stadig å forbedre kompetanse og rådgivning. Økte krav til bonden betyr økte krav til landbruksrådgiveren i banken.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.