Tikkende pensjonsbomber kan gi reduserte velferdstilbud i norske kommuner

Tikkende pensjonsbomber kan gi reduserte velferdstilbud i norske kommuner, og vi vil få et dramatisk pensjonsoppgjør i offentlig sektor i 2016

Er det virkelig så mye dramatikk rundt pensjon, noe som nordmenn flest ikke har særlig peiling på og heller ikke bryr seg veldig mye om før de begynner å nærme seg 60 år?

Ja, det er mye «dramatikk» knyttet rundt pensjon. Fra 2005 til 2015 er norske kommuners pensjonsforpliktelser økt fra 229 til 507 milliarder kroner. I Oslo går nærmere 12 prosent av kommunens inntekter i 2015 til å dekke pensjonskostnader mot 7 prosent i 2007, og tallet øker både på grunn av økt levealder og at antall ansatte i offentlig sektor øker, og behovet for bemanning vil fortsette å øke i årene som kommer særlig innenfor helsesektoren.

Pensjonskostnadene forventes å øke såpass mye at de kan true kommunenes evne til å levere gode tjenester og velferdstilbud. Pensjon er den største utfordringen i mange kommunebudsjetter og problemet øker hvert år, sier arbeidslivsdirektør Per Kristian Sundnes i KS.

Den nye arbeids- og sosialministeren Anniken Haugli må ta over jobben med å forsøke å få til en pensjonsreform for offentlig sektor, noe Jens Stoltenbergs regjeringer aldri fikk arbeidstakerne med på og Robert Eriksson ikke fikk fullføre. Pensjonsspørsmålet blir et viktig tema i hovedoppgjøret for offentlig sektor i 2016.

Hovedsammenslutningene både på arbeidstaker- og arbeidsgiversiden i offentlig sektor har allerede startet på en arbeidsplan for å reformere offentlig tjenestepensjon, og ambisjonene er at de offentlige pensjonsordningene i større grad enn i dag skal tilpasses pensjonsreformen som trådte i kraft i 2011.

Arbeids- og sosialdepartementets utredning om Ny offentlig tjenestepensjon ble presentert 17.12.2015. Hvilke en dringer kan man forvente å se i offentlige pensjoner fremover?

Det er spesielt tre premisser som forventes endret:

Nettoordning
I dag har offentlig ansatte en bruttoordning som betyr at pensjonsrettigheten er summen av folketrygd og tjenestepensjon, og endringene i folketrygden blir kompensert av arbeidsgiver i pensjonsavtalen. Offentlig ansatte er garantert 66 % pensjon av lønn gitt 30 års opptjening. Dette gjelder de som er født i 1958 eller tidligere. For de som er født i 1959 eller senere blir pensjonen i tillegg levealderjustert. Da hensyntas økt levealder og pensjonsbeholdningen blir fordelt over flere år enn tidligere beregnet, og pensjonen vil da bli lavere enn de lovte 66 %. I en nettoordning blir pensjonen summen av folketrygd og tjenestepensjon.

Alleårsopptjening
I dag har offentlig pensjon en opptjeningstid på 30 år, og arbeid utover dette gir ingen pensjonsopptjening. Med alleårsopptjening vil alle år telle med og jo lengre man jobber jo høyere blir pensjonen.

Fleksibelt pensjonsuttak fra 62 år
Offentlig ansatte har i dag en avtalefestet pensjon (AFP) som gjør at de kan gå av ved 62 år uten avkorting av pensjonen. Men offentlig ansatte har i motsetning til ansatte i privat sektor en svært begrenset adgang til å kombinere arbeid og pensjon.  I privat sektor kan arbeid og pensjon kombineres helt fritt fra 62 år men samlet pensjon får en lavere årlig utbetaling dess tidligere den tas ut. Her kan man kan jobbe 100 % og samtidig ta ut både folketrygd, AFP, pensjon fra nåværende arbeidsgiver og fripoliser. Den fleksibiliteten ønsker også offentlig sektor.

LO’s nestleder Tor Arne Solbakken mener det skal gå an å få til en svært god pensjonsordning basert på disse tre premissene.

Blir det en endring fra en bruttoordning til en nettoordning, kan det bety at selve sparingen til alderspensjonen blir innskuddsbasert, som igjen betyr at en viss prosent av lønna hver måned spares til pensjon og forvaltes enten individuelt eller kollektivt i gitte fondsprofiler.

Ettersom pensjon i offentlig sektor ønskes utbetalt livsvarig, er et alternativ å innføre hybride pensjonsavtaler. Se egen blogg/sak om dette.