Alt du trenger å vite om Brexit og veien videre

Med nesten alle stemmene talt opp, har nær 52 prosent stemt for at Storbritannia skal forlate EU. Dette fører allerede til uro i finansmarkedene. Les sjeføkonom Elisabeth Holviks betraktninger om veien videre for EU, Storbritannia og Norge.

Nå må den britiske regjering forberede et løp for å etterleve folkets vilje. Det kommer til å bli en periode med uro i finansmarkedene, men sentralbanker vil rykke inn for å tilføre likviditet, og EU og UK vil berolige markedene med at de vil finne en måte å forhandle på som i størst mulig grad sikrer at bedrifter og folk kan fortsette å handle og investere. Storbritannia er fortsatt medlem av EU, og alle avtaler vil løpe inntil en formell utmeldelse blir vedtatt. Det vil realistisk sett ta minst 2-3 år. Alle er tjent med å finne en løsning på hvordan en skal få til en så lykkelig skilsmisse som mulig.

Hva med oss her i landet?

For Norge vil effekten først og fremst komme i form av smitte gjennom finansmarkedene. Kronekursen har svekket seg, oljepris og aksjemarkedene falt. I og med at det var en høy sannsynlighet for Brexit så var mange investorer forberedt, og mange hadde redusert risikoeksponeringen i forkant. Trolig vil markedene stabilisere seg i neste uke. Men, usikkerheten vil legge en demper på viljen til å investere fremover.

Norge Bank vil roe markedet

Den største effekten får vi gjennom usikkerhet i finansmarkedet. Verdien av sparepengene våre vil i første omgang blir mindre, og rentene vil trolig bli lavere enda lenger. Historisk har norsk økonomi blitt rammet via banksektoren, siden norske banker er helt avhengige av å låne inn penger fra utlandet for å låne ut i Norge. Norges Bank har i likhet med den britiske og andre lands sentralbanker uttalt at de vil gjøre det de kan for å roe markedet ved å blant annet tilføre nødvendig likviditet til markedet. Det bør bidra til å stabilisere finansmarkedet i løpet av dagen. Aktørene i finansmarkedet har i lengre tid redusert sin risikoeksponering, og mange har sikret seg mot en mulig Brexit. Dermed er det mindre fare for en ekstremt stor bevegelse slik vi opplevde i 2008, da Lehmann gikk konkurs.

Hva gjør Storbritannia nå?

Den sittende statsminister, David Cameron har annonsert at han går av. Det betyr at det må utstedes nyvalg. Dermed vil usikkerheten fortsette om hvem som skal forhandle med EU. Cameron sitter i 3 måneder til.

Utmelding – når skjer det?

Folkeavstemningen var rådgivende. Det vil si at det må en avstemming i det britiske Stortinget til for å beslutte at UK skal melde seg ut av EU. Det er kun en avstemming og et vedtak der som kan utløse at Artikkel 50 i Lisboa Traktatet om formell utmeldelse trår i kraft. Chris Greyling, leder av House of Commons, og en av lederne av Leave kampanjen, er blant dem som har uttrykt at han ikke vil umiddelbart utløse Artikkel 50, men heller begynne å forhandler om bilaterale handelsavtaler med sine største handelspartnere. Samtidig kan de begynne å reversere noen av de reguleringer og pålegg som EU-medlemskapet har påført Storbritannia. Det kan gjelde enkelte avgifter etc. Mest sannsynlig vil de begynne å forhandle på enkeltområder.

Hva gjør EU-toppmøtet i neste uke?

EU har to hensyn å ta. Det første er å få på plass en avtale med Storbritannia, som sikrer at EUs bedrifter får tilgang til UK marked. Det taler for at de kan bli enige om en bilateral avtale, men der fri flyt av arbeidskraft begrenses. Det andre hensynet er å ikke gi britene en så god avtale at det blir fristende for andre EU-land å melde seg ut.

Hvordan vil bedriftene merke en Brexit?

Etter en Brexit vil det bli synlig bli en lang rekke små ulemper og hindringer til fri handel for britiske selskaper. Økte handelsbarrierer og tollsatser vil ramme eksportører og de som må importere deler i sin produksjon. Kostnadene ved arbeidskraft vil kunne øke som følge av redusert arbeidsinnvandring. Bedrifter vil trolig bli noe mer tilbakeholden med å investere til nye avtaler er ferdigforhandlet. I følge Standard & Poor og andre ratingbyråer så er det lite trolig at en Brexit vil føre til vesentlige endringer i kredittverdigheten til britiske selskaper. Både det britiske finansdepartementet og sentralbanken har advart om redusert vekst, ettersom usikkerheten som vil oppstå kan dempe folks vilje til å bruke penger. Vi tror det kan åpne seg nye muligheter for britiske bedrifter. Pundet har svekket seg kraftig og det vil, på samme måte som vi har opplevd i Norge nylig, være bra for konkurranseevnen for britiske eksportbedrifter. Det vil bli billigere for turister å besøke Storbritannia, og noen pensjonister som har levd billig og godt i Spania og Portugal vil vurdere å flytte hjem. Svært mye av den britiske underskogen av små bedrifter som leverte deler til industrien i Storbritannia har blitt outsourcet. Brexit kan føre til at noen av disse blir flyttet hjem og at en kan få økt aktivitet og sysselsetning. UK er som et eksempel det nest største markedet for nye biler i Europa. Trolig vil EU etter hvert komme frem til gode handelsavtaler med England. Men, litt motvilje vil de nok vise siden faren er at flere land vil velge å følge etter UK ved en Brexit.

Langsiktig konsekvens

Brexit er symptomer på en økende folkelig motstand mot en felles europeisk union. Mange i England husker hvordan avtalen i 1975 ble solgt inn som kun en handelsavtale. De siste tiårs utvikling for å få til en full politisk union føles derfor av mange briter som at de er blitt lurt. Mange godt voksne briter er dypt bekymret over redusert suverenitet, at de opplever mindre demokrati og at reguleringer og lover blir trett ned over hodet på dem. Særlig avmakt rundt å bremse innvandringen har vært mobiliserende for de som stemte for en Brexit.

EU er allerede svekket av mangel på vekstkraft, av flyktningkrisen, og av Hellas-krisen. Nå vil mye energi gå med til å forhandle med UK, og mindre tid kan brukes på vekstfremmende tiltak. Samtidig så er det gjennom kriser en får forandring. EU kan gå i to retninger, enten enda mer integrasjon og sterkere styring fra Brussel. Men, Brexit vil kanskje heller føre til at EU må ta hensyn til den sterke folkelige motstand mot sentralstyring og tap av lokaldemokrati.

Last ned hele rapporten her (PDF)