Vi lever lengre, må jobbe lengre, og får mindre pensjon

Norge ble første land som satte i verk en omfattende reform av systemet for de offentlige alderspensjonene. Vi fikk i 2011 en betydelig reform som hadde bred oppslutning fra partene i arbeidslivet og av våre folkevalgte.

Til nå har reformen fått stor innvirkning på pensjoneringen til de to tredeler av alle ansatte i Norge som jobber i privat sektor. Overraskende mange benytter seg av fleksibiliteten i det nye systemet ved å ta ut helt eller delvis pensjon samtidig som de fortsetter å jobbe. Det ligger muligens en frykt for ikke å få pensjonspengene sine bak, men på sikt vil dette kunne føre til at mange eldre får lite penger å rutte med i 70-, 80- og 90-årsalderen.

Det betyr lite for staten at folk tar ut alderspensjonen sin tidligere, det nye pensjonssystemet legger opp til at man kan velge pensjonsuttak fra 62 år samtidig med at man fortsetter i jobb. På lang sikt er det likevel et annet element i pensjonsreformen som antakelig kommer til å få størst betydning for flest eldre.

Vi lever lengre og lengre

Det er først og fremst levealderjusteringen som tar grep om utfordringen fra alderspensjonene som truer med å vokse det norske samfunnet over hodet.

Levealdersjusteringen skjer i praksis gjennom såkalte forholdstall og delingstall. For hvert årskull fastsettes det månedlige forholdstall og delingstall. Disse blir fastsatt endelig 1. juli det året et årskull fyller 61 år, og blir ikke endret senere. Alderen din ved uttak eller endring av alderspensjonen avgjør hvilket forholdstall eller delingstall som skal benyttes.

Levealderjustering innebærer at alderspensjonen din blir justert etter forventet levealder for akkurat ditt årskull. Når levealderen i befolkningen øker vil levealdersjusteringen føre til at hver enkelt av oss får mindre alderspensjon.

Alderspensjonen for kommende årskull som blir pensjonister, vil sakte men sikkert til å bli nedjustert.

Må jobbe lengre og utsette uttak av pensjon

Ideen bak levealderjusteringen er at hver enkelt av oss selv skal kunne kompensere for redusert alderspensjon ved å jobbe lengre og utsette uttaket av pensjon.

Undertegnede, som er født i 1960 må altså jobbe til jeg er 69 år og 1 måned for å kompensere for den pensjon jeg hadde i folketrygden før pensjonsreformen kom i 2011.

Erfaringen med de første årskullene etter at Pensjonsreformen ble iverksatt, er altså at flere jobber mer – nettopp slik politikerne håpet på.

Men færre utsetter å ta ut pensjon. De jobber lengre – og tar ut pensjon tidligere.

Forventet pensjonsalder