Krever strengere regulering av forbrukslån

- Barne- og familiedepartementet jobber med hvordan forbrukslån markedsføres, og alle snakker om gjeldsregister. Samtidig er det ingen klare begrensninger for hva bankene kan gi i forbrukslån, sier kredittsjef Endre Jo Reite. Vi ber Finanstilsynet om å komme på banen.

Alle venter på gjeldsregisteret som kanskje kommer, men det hjelper ikke forbrukerne fra å få for mye lån hos aktører som tar lett på hvor mye lån kunden skal betjene. Men hvem skal sette grenser for hvor mye gjeld bankene skal få lov til å kaste etter kundene?

Krever at Finanstilsynet kommer på banen

Bankene har i seks år levd godt med begrensninger i muligheten til å gi boliglån. Nå foreslår Finanstilsynet flere innstramminger, og med unntak av muligheten til fornuftige og begrunnede unntak i ti prosent av tilfellene er dette regler vi som bank støtter. Det er likevel et skrikende gap mellom disse reglene og kravene til oss som tilbyder av forbrukslån.

– En naturlig konsekvens av innføringen av strengere krav i forskrift om nye boliglån er at Finanstilsynet utformer retningslinjer for hvordan banker og finansieringsselskaper skal gjøre forsvarlige vurderinger når de gir forbrukslån, forklarer kredittsjefen.

Innstrammingene på boliglån sammenfaller med en eksplosiv vekst i forbruksgjeld, og eventuelle nye innstramminger vil øke etterspørsel etter forbrukslån ytterligere.

– Når det ikke vurderes forsvarlig med mer enn 5 ganger bruttoinntekt i boliglån – hvordan kan det da være forsvarlig med mer enn 0,5 ganger inntekt i forbrukslån som normalt har nær ti ganger høyere rente? spør Reite.

Får støtte hos Forbrukerrådet

I en artikkel i Dagens Næringsliv sier fagdirektør i Forbrukerrådet, Jorge Jensen, seg enig med Reite i at det må på plass innstramninger også i utlånet av forbrukslån. Han fastslår at nordmenn har firedoblet gjelden siden årtusenskiftet.

– Det er først og fremst folk sitt eget ansvar at de ikke påtar seg for høy forbruksgjeld, responderer statssekretær i Finansdepartementet Tore Vamraak til forslaget vårt om strengere krav til opptak av forbrukslån i et intervju med radiokanalen p4.

– Om ikke tilsynet kommer på banen bør bankene og finansieringsselskapene selv komme sammen og bli enig om kjøreregler så forbrukerne kan ha tillit til at vi ikke gir dem for mye lån, foreslår Reite.

Til Finanstilsynet: Et forslag til forsvarlighetsregler

Retningslinjene ønskes å omfatte nye forbrukskreditter og forbrukslån

  1. Forsvarlig kredittvurdering: Det skal gjennomføres en forsvarlig kredittvurdering basert på innhentede opplysninger som ligningsdata og opplysninger fra kunde om bo- familieforhold og gjeldssituasjon. Alle kunder skal i tillegg til normale utgifter til bolig og livsopphold også tåle en renteoppgang på 5% på all oppgitt gjeld
  2. Kunden skal ikke automatisk tilbys eller innvilges høyere lån enn det som er omsøkt
  3. Maksimal gjeldsgrad: Forbrukslån skal ikke overstige 0,5 ganger bruttoinntekt for låntakerne
  4. Forsvarlig vurdering: Det skal dokumenteres en egen forsvarlighetsvurdering i tilfeller hvor det er indikasjoner på feil opplysninger i søknad, eller der det fremgår at hele eller deler av gjelden er har vært misligholdt
  5. Lengste nedbetalingstid: Forbrukslån skal ha en nedbetalingsplan, og nedbetalingstid skal ikke overstige ti år
  6. Avvik: Andel avvik fra krav til gjeldsgrad, nedbetalingstid og positiv likviditet skal ikke overstige 10% av antatt nye lån

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.