God stemning på landet

Investeringsviljen i landbruket er god, og den lave renta er med å bedre økonomien i investeringene. Optimismen synes størst innen storfekjøtt og melk.

Det investeres tungt i storfekjøttproduksjon i Trøndelag og på Nordvestlandet. Norturas markedsprognose viser en netto økning i mordyrtallet på cirka 3 000 kyr i løpet av 2017 på landsbasis, noe som skyldes økt antall ammekyr. Det trenges 3 000 til 4 000 flere ammekyr per år for å dekke underskuddet av storfekjøtt. Gårder med gode beiteressurser og brukbare driftsbygninger har gode muligheter til å gjøre penger på storfekjøtt.

Det er stor interesse også for å investere i melkeproduksjonen, men mulighetene begrenses av tilgang på melkekvote og jord. Banken ser en betydelig prisøkning for disse ressursene.
Krav om løsdrift i melkeproduksjonen nærmer seg. Hvis det er økonomisk forsvarlig å investere i de mindre brukene på cirka 200 tonn i melkekvote, vil strukturen i landbruket påvirkes. Det kan avgjøre hvor kornproduksjon og grasproduksjon vil foregå.

Markedet for egg er nå i bedring, og prognosen for 2017 viser balanse. Banken følger markedsprognosene nøye for ikke å bidra til unødvendig ubalanse i markedet. I sommer og høst har banken mottatt en del henvendelser om finansiering av nye eggfjøs.

Det er en krevende markedssituasjon for sau og lam, der overskuddet er stort. Også for gris er det stipulert et overskudd i 2017. Derfor er det lav finansierings etterspørsel i disse næringene.

Volum favoriseres

Dagens politikk favoriserer de største bruksenhetene. Arealene i Norge er ikke slik tilrettelagt at alle bruk kan drive i stor skala. Det er utfordrende å investere i mindre driftsenheter, men mindre bruk har muligheter til kombinere ulike produksjoner eller lønnet arbeid og skape mangfold i landbruket. Med flere bein å stå på kan økonomien på gården bli mer robust, og ikke minst kan man få utnyttet egne og familiens ressurser og interesser. Disse brukene kan være vel så ettertraktede for neste generasjon som volumbrukene.

Dyktighet betyr mye

Det har i lengre tid vært en høyere økning i kostnader enn inntekter i landbruket. Byggekostnadene har økt betraktelig. Samtidig er det store forskjeller i driftsresultat på bruk med i utgangspunktet relativt like forutsetninger. Dyktighet og bevissthet rundt kostnadene er avgjørende for å lykkes.

Det er også et skjerpet kostnadsfokus hos råvaremottakerne, og en kamp om leveringsavtalene med dagligvarekjedene. Lager- og slakteristruktur og transportkostnader avgjør hvor råvaremottakerne ønsker at produsentene geografisk skal befinne seg. Nærhet til lager og slakteri kan bli enda viktigere. Dette kan gi økt risiko for landbruket i mindre sentrale områder, spesielt for produksjoner uten mottaksplikt.

Klimasmart og trygg mat

Klimavennlig produksjon og bærekraftig vekst ser ut til å bli viktig fremover. Jordbruket står for 8,7 prosent av det samlede norske klimagassutslippet (på verdensbasis 10-12 prosent), og er den viktigste kilden til utslipp av metan og lystgass.

Det vil bli et økende behov for fornybare råvarer som erstatter olje til en mengde nødvendige produkter. Vil landbruket greie å løse sin del av klimautfordringene, slik at de kan skilte med klimasmart og trygg mat? I så fall vil vi ha en vinneroppskrift for videre oppslutning om det norske landbruket.

Konjukturbarometeret for 2016

Vi lager årlig et konjunkturbarometer for Trøndelag og Nordvestlandet. Vi ønsker å presentere ny kunnskap om landsdelen, og for andre gang er det blitt laget prognoser for økonomisk vekst i de tre fylkene. Kunnskapen er nødvendig for å utvikle næringslivet og lokalsamfunnene i regionen.

Vi anser Konjunkturbarometeret som en viktig del av vårt samfunnsansvar som regionens ledende bank.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.