Hvem vinner valget i USA og hva skjer da?

Svaret på om Hillary Clinton eller Donald Trump blir den nye POTUS får vi kanskje natt til onsdag. Men, det er slettes ikke sikkert at en klar vinner blir annonsert og akseptert.

Valgkampen har vært preget av en folkelig protest mot den vekstmodellen vi har sett etter andre verdenskrig, der økt globalisering og frihandel har gitt økt vekst. Protesten kommer av at fordelingen av godene som veksten har skapt har tilfalt de få, mens svært mange vanlige arbeidere opplever at jobbene deres flyttes til lavkostland, og lønningene har stått på stedet hvil i mange år.

Tall fra McKinsey viser at hele 81 prosent av husholdningene i USA har opplevd en flat eller fallende inntekt fra 2004 til 2014. En undersøkelse foretatt av sentralbanken i USA viser at nesten halvparten av amerikanere ikke kan dekke en uforutsett utgift, som en bilreparasjon eller tannlege på 400 dollar. Sysselsetningsgraden er på det laveste nivået siden 1970-tallet. Mange menn i sin beste alder sliter med å få jobb. 1 av 9 menn i arbeidsfør alder er uten arbeid, mot kun 1 av 50 i 1954, ifølge en rapport fra Bureau of Labor.

Mange ser globalisering og økende innvandring som hovedgrunnen til de dårlige tidene. Den folkelige motstanden mot den rådende økonomiske modellen ligner på den som ligger bak Brexit, og som har gitt økt oppslutning om protestpartier som Alternativ for Tyskland, National Front, Five Star Movement med flere.

Uavhengig av hvem som vinner valget, vil trolig trenden med økende proteksjonisme fortsette, etter at Clinton ble presset lenger til venstre i løpet av valgkampen. Hvilke virkemiddel som vil tas i bruk for å motvirke de negative følgene av økt globalisering er forskjellig hos de to kandidatene, og vil kunne få ulik effekt på økonomien og på finansmarkedene. Vi skal her se på noen av de mulige effektene valget kan få.

Tre mulige utfall

De tre mulige utfallene på valgdagen er at enten vinner Clinton, eller så vinner Trump, eller så blir valgresultatet uavklart. Blir det en klar valgseier til Clinton, og Trump aksepterer nederlaget, så vil det være det mest positive utfallet for finansmarkedene på kort sikt. Vinner Trump en klar seier, og Clinton aksepterer resultatet, vil det kunne gi noe umiddelbar støy i finansmarkedet, ala det vi så i UK etter Brexit. Mest sannsynlig vil det være kortsiktig, og forsikringer fra Trump om noen viktige veivalg vil kunne bidra til å roe markedene.

Blir resultatet uavklart, vil det skape usikkerhet og trolig gi stor uro i markedet. I valgkampen mellom Bush og Gore i 2000, så tok det hele 35 dager før resultatet var klart. Det var fjerde gang i USAs historie som det ikke ble klart hvem som vant på selve valgdagen. Valgresultatet var den gang helt avhengig av hvem som vant delstaten Florida, der det var for liten margin til å kunne si hvem som hadde vunnet. Det ble derfor omtelling av stemmene, og uenigheten om stemmetellingen førte til slutt til at Høyesterett måtte avgjøre uenigheten. Høyesterett avgjorde at stemmetellingen var riktig, og at det ikke var nødvendig med nok en omtelling. Dermed vant Bush med 271 valgmannsstemmer, mot Gores 267. Ser en på antall personer som stemte, så var det 48,4 prosent som stemte på Gore, og 47,9 prosent som stemte på Bush.

Slik fungerer valget

Valget i USA er et indirekte valg. Ved å vinne en stat, får kandidaten valgmenn – som i sin tur velger presidenten. En kandidat trenger 270 av de totalt 538 valgmennene for å sikre seg flertall og dermed bli USAs neste president. De 538 valgmennene reflekterer de 435 representantene i Huset, 100 representanter i Senatet, samt tre delegater fra District of Columbia.

Årets valgkamp ser ut til å bli nok et meget jevnt løp, og det mellom to svært upopulære presidentkandidater. Det åpner for at en av de uavhengige kandidatene kan vinne i en eller flere delstater. Hvis for eksempel Gary Johnson vinner i New Mexico, eller Evan McMullin vinner i Utah, og hverken Clinton eller Trump får 270 valgmannsstemmer, vil valget bli opp til Kongressen. Blir resultatet like jevnt som i Florida i enkelte delstater, kan det bli en reprise av 2000, der en av kandidatene krever omtelling. Et annet mulig scenario er et helt jevnt resultat med 269 stemmer til hver, og avstemningen går da videre til Representantenes hus. Ender valget opp i Representantenes hus, kan det til og med velges en annen kandidat enn Trump og Clinton!

Hva skjer med seier til Clinton?

Av de to kandidatene vil trolig en klar seier til Clinton være det mest positive for finansmarkedene på kort sikt. Men, selv om Clinton i hovedsak vil videreføre Obamas politikk, har hun lovet å endre politikk i en mindre næringsvennlig retning på flere områder. Hun har lovet å utvide den omstridte og stadig dyrere Obamacare, og gitt flere dyre valgløfter. For å tiltrekke seg unge velgere og Bernie Sanders-tilhengere, har Clinton blitt presset mer mot venstre. Hun vil øke minstelønnen, gi gratis college studier til studenter fra lav-inntektsfamilier og vil finansiere valgløftene med å øke skattene for de rike Antall reguleringer har økt kraftig de siste 8 årene, og alt tyder på at det vil fortsette. Det vil legge en demper på innovasjon og vekst.

Kompromissløse Donald

Hva som blir Trumps politikk hvis han blir valgt er mer uklart. Han må ikke forsvare partiets program, men han må ha støtte i Representantenes hus og i Senatet for å få gjennom saker. Det vil derfor kreve et smidig samarbeid med begge partier, og vil trolig gjøre det svært vanskelig å få gjennom valgkampløftene. Trump er den som i størst grad har fanget opp den folkelige misnøyen, og som har kommet med forslag av typen: send ut illegale innvandrere, trekk USA ut av NAFTA og andre frihandelsavtaler, og stimulere til at flere bedrifter flytter produksjonen hjem til USA.

Trump har lovet å gjennomføre en høyst nødvendig skattereform, for å få bedrifter til å hente kapital hjem til USA. Mange av valgkamputspillene er gjort i affekt, som å nekte muslimer adgang til USA, og vil selvsagt ikke bli noe av. Men, en seier til Trump vil trolig gi lavere innvandring til USA, og de vil ta imot færre flytninger enn Clinton har signalisert at hun vil. Trump har signalisert til sine NATO-allierte at de vil måtte øke sine militærbudsjetter, og snarest oppfylle det vedtatte målet om å bruke minst 2 prosent av BNP på forsvaret.

All makt i hvilke hender

Det er viktig å huske på er at de som laget grunnloven i USA gjorde presidentrollen bevisst svak. Den amerikanske president er langt svakere enn den britiske eller franske. Den amerikanske presidenten kan vedta noe på egen hånd, men det er svært begrenset. Radikale endringer som nye lover, og utnevnelser til høyesterett må godkjennes av Kongressen. Den største faren er altså ikke så mye hva de kommer til å gjøre. Mer problematisk er det at den politiske handlingslammelsen mest sannsynlig vil vedvare. Det som er rimelig sikkert vil skje etter valget, uavhengig av hvem som vinner er det følgende:

  1. Økt underskudd på statsbudsjettet. Begge kandidater har gitt signaler som vil innebære at underskuddet på statsbudsjettet vil øke, og at statsgjelden mest sannsynlig vil stige. Clinton vil øke utgiftene, mens Trump vil kutte skatter.
  2. Mer investeringer i infrastruktur, forsvar og forskning.
  3. Om mulig enda mer splittet kongress. Etter en skitten valgkamp er det lite trolig at Kongressen vil bli mindre splittet enn det har vært under Obama. Det betyr at vi kan få en ny runde med konflikt når det gjelder å få vedtatt statsbudsjettene fremover.
  4. Økt inflasjon. Blir det mer proteksjonisme og mindre frihandel med Trump, vil det trolig føre med seg økt importert inflasjon. Med Clinton er faren at mer reguleringer og økte offentlige utgifter føre til økt inflasjon.
  5. Som følge av punktet over kan det blir nødvendig for sentralbanken å heve renten noe mer enn tidligere antydet.
  6. God sjanse for en sterkere USD, gitt at skattereform fører til økt kapitalinngang til USA under Trump, og økt offentlig forbruk og høyere inflasjon gir høyere renter under Clinton.

Uansett hvem som vinner valget vil USA fortsatt være den største og viktigste økonomi i verden, med verdensledende bedrifter og teknologi. De underliggende spenninger som følge av økt ulikheter, lav sysselsetning og høy innvandring vil bestå. Den demografiske utvikling med en stadig økende andel eldre i befolkningen vil legge press på statsfinansene og redusere det politiske handlingsrommet.

Om ikke politikerne kommer denne folkelige uro i møte, og greier å samles om nødvendige reformer for å redusere statlige utgifter i møte med eldrebølgen, vil problemene øke og konflikter forsterkes. Det lover ikke godt for de kommende valg. Men, det er som de sier i Games of Thrones: «det er fremtidens problem».