5 økonomiske feller kvinner bør unngå

Kvinner får fremdeles ikke lik lønn for likt arbeid, og tjener mindre enn menn i arbeidslivet. Det betyr at de også kommer mye dårligere ut når de skal pensjonere seg – særlig om de ikke har spart noe selv.

I følge CORE (Kjernemiljø for likestillingsforskning) tilsvarer kvinners timelønn 88 prosent av menns. Den beregningen er gjort på SSB sin lønnsstatistikk på hel- og deltidsansatte i alderen 20-67 år.

Se hvor mye andre på din alder sparer til pensjon.

Store forskjeller

Dårligere lønn, betyr mindre oppspart hos folketrygden, og dermed lavere pensjon. Det betyr både at mange kvinner ikke kan pensjonere seg tidlig, og at de som står fullt ut likevel kan komme dårligere ut enn menn.

Etter pensjonsreformen teller hvert år man er i arbeid. Kvinner kommer ofte dårligere ut av flere grunner. De tjener mindre enn menn, arbeider mer deltid og velger oftere å være hjemme med barn. Alle disse tingene gir dårligere pensjon.

Tall fra SSB viser at hele ni av ti minstepensjonister er kvinner, og det forteller om en stor økonomisk skjevstilling mellom kjønnene. Minstepensjonister har en pensjon som bare utgjør 185.000 kroner i året, og hele 32% av kvinnelige pensjonister faller inn under den kategorien.

Her er 5 økonomiske kvinnefeller som påvirker økonomien og pensjonen:
  1. Sparefella: Færre kvinner sparer til pensjon, og de sparer mindre enn menn.
  2. Boligfella: Mange tror pensjonen ligger i boligen, og at man kan leve av frigjort kapital ved bytte til seniorbolig. Les mer om bolig eller pensjon her.
  3. Samboerfella: Sikrer ikke rettigheter og økonomi med samboeravtale.
    Les råd til samboere her.
  4. Yrkesfella: Snitt timeslønn for kvinner utgjør 88 % av menns, og én av tre kvinner jobber deltid. Pensjonsordning hos arbeidsgiver tar dessuten ofte ikke hensyn til at kvinner lever lenger.
  5. Permisjonsfella: Hvert år i arbeid teller. Er du hjemme lenge med barn påvirker det pensjonen din, så da er det enda viktigere å spare selv.
Hvor mye bør du spare til pensjon?

Det som er så fint med å tenke fremover og starte tidlig, er at det er ikke mange kronene i måneden som skal til for å sikre seg. Små og jevnlige beløp er alt som skal til for å nå målet.

Mange tenker at de ikke har råd, samtidig som de har lagt seg til vaner som lett kunne sørget for en fin sparing om man hadde maktet å gjøre dem billigere eller enklere.

– Den ene koppen med kaffen du unner deg i løpet av arbeidsdagen koster bare 30 kroner. Men, det blir faktisk ca 7.000 kroner per år. Og det er uten renter. Hadde man spart under samme beløp (600 kr per mnd) over tid (40 år) i aksjefond kunne man forventet å ha ca. 1.701.985 kroner, forteller privatøkonom Endre Jo Reite.

Vi gjør oppmerksom på at innlegg på denne bloggen ikke erstatter personlig rådgivning.